Soft spot

29) Hvor er moren din?

TUSEN TAKK for alle gratulasjoner, hadde en flott dag<3 

----------

Gjennom Tines øyne. 

"SLETT DEN!!!!" Ropte jeg høyt, det var kanskje hakket for høyt med tanke på at vi satt på en smoothiecafe, men jeg var desperat. Jeg kastet meg over Oliver slik at han nesten tippet på stolen, men han fortsatte å le uansett hvor mye jeg prøvde. 

"Greit, greit. Vi må bare se den eeen gang til." Øynene mine smalnet og jeg så mistenksomt på han. Så trakk jeg stolen min enda nærmere hans og sa,

"Kjør film." Han gliste og trykket play.

På skjermen hans dukket jeg og Ida opp. Jeg sprang i 150km i timen med skjørte i hånda og Ida på slep. Oliver hadde sett på filmen minst 14 ganger og lo like mye hver gang. 

"Nå kan du krysse det ut fra lista di!" Sa han fornøyd.

"Sant. Klassens gluping du eller?" Svarte jeg sarkastisk.

"Tja, det vil jeg si."

"Cocky much?"

"Fakta."

Jeg bare stirret på han og ristet svakt på hodet.

"Hvordan klasse snakker du om?" Spurte jeg.

Han så lurt på meg før han svarte, "Norsk, engelsk, matte og historie."

"Hey, det er alle fagene vi har sammen!" 

"Akkurat."

"Hva med Jonas? Han er smart."

"Hvem er Jonas?" 

"Du tuller." 

"Han fyren i engelsken? Jeg sverger på at han har krasjet inn i en glassdør."

"Han har krasjet inn i en glassdør?"

"Nesen hans har ikke blitt så flat av seg selv." 

Jeg lo høyt før jeg kom på noe. 

"Ey, ikke prøv å snik deg unna. Slett den filmen." 

"Hvem sa jeg skulle slette den?" 

"Jeg sa det!" 

Han gliste bare på nytt igjen, lente seg nærmere meg og la hånda si på overarmen min og sa,

"Nope." 

"Greit, men det filmen skal ikke vises til noen. Og da mener jeg absolutt ingen."

"Bortsett fra.."

"Lukas og Alex.." Sa vi i kor men med forskjellige stemmer. Oliver var i et et overraskende godt humør, mens jeg var litt mer oppgitt og sliten. Hånden hans var fortsatt på armen min og nå hadde tommelen begynt å stryke i sirkler. Det føltes veldig naturlig, og ikke minst, jeg likte det.

"Lista ble jo lagd slik at du skulle få ha det litt gøy. Det hele som skjedde nå nettopp var jo så mye gøyere enn hva som orginalt var planlagt."

"Ja, det er sant. Men planen var ikke at duden i den svarte jakka skulle få en nice feel av rumpa mi."

"Enig, den var en strek i regninga." 

"Ikke sant! Hvem tror han at han er? Tar seg friheten til å bare kjenne liksom." Jeg så på Oliver med hevet øyenbryn og et blikk som sa, "høres det ut som noen du kjenner?" 

Han smålo og dro hånden gjennom håret. Kall det spesielt, men når et gutt fikser håret smelter jeg litt ekstra, vet ikke helt hvorfor, men det tenner meg helt sykt. 

"Raskt spørsmål." Sa han mens han så på meg. 

"Fyr løs." 

"Okei, så jeg har hørt om faren din, men absolutt ingenting om moren din, hvorfor ikke?" Av alle ting han kunne spurt om måtte han spørre om akkurat det. Spørsmålet traff meg midt i magen og jeg var nødt til å ta et dypt innpust og slippe den sakte ut. Stryk det, jeg måtte gjenta den prosessen flere enn én gang. 

"Tine?" Han så bekymret på meg. Øynene hans var så varme, følelsene de utstrålte fikk meg til å tro at han faktisk brydde seg om meg. Men kjente jeg han godt nok til å betro meg til han, til å fortelle han hva som skjedde?

"Hun er ute av bildet.." Startet jeg forsiktig. Han nikket sakte, smilte svakt som for å oppmuntre meg til å fortsette. 

"Det er en ganske crappy historie, er du keen på det?" 

"Elsker crappy." 

"Vel. Da jeg var 7 år gammel våknet jeg midt på natta, så jeg tuslet ut i en SvampeBob nattkjole og Patrik-kosedyr. Jeg var jo såklart veldig trøtt så jeg så og si snublet ned trappen. Så med kjolen over hodet og trusen på utstilling stod jeg der i stuen. Det var ikke mye bråk eller noe, bare noen som lusket seg rundt. Når jeg tenker på det i ettertid innser jeg jo at jeg var utrolig dum som gikk ned alene, men.."

Jeg svelget tungt og strammet hestehalen. Dette var vanskeligere enn det jeg hadde trodd. Som om han så at jeg sleit tok han hånden min. (Se bilde.) Jeg så ned på hendene våres og jeg klarte faktisk ikke la vær å smile. 

"Tine, du trenger ikke--.." 

"Nå har jeg allerede startet, kan like greit fortsette."

"Fjooo, for jeg ble sinnsykt nysgjerrig." Han smilte lekent.

"Ah, du bare sa det for å være snill?" 

"Er jo sånn de gjør i filmer." 

"Siden når ser du på film?"

"Vi sa jo Sinister for ikke lenge siden."

"Jeg er ganske sikker på at de ikke sa noe sånt i den filmen."

"Hvordan kan du liksom være sikker, du var for opptatt med å tape i angry birds." 

Det var helt utrolig hvor naturlig dette føltes. Oss to, sittende på cafe og bare snakke sammen. Det var avslappende og i ikke minst, jeg hadde det gøy. 

"Skal jeg fortsette eller ikke?" Jeg skulte på han. Han nikket ja og jeg forberedte meg mentalt til å fortsette å fortelle hva som skjedde. Det jeg skulle fortelle om moren min. Det var noe jeg kun hadde fortalt mine nærmeste. Kun Nora og Adrian visste om det, det var ikke noe jeg likte å dele med andre. 

---------------------

Okei, så jeg har prøvd å oppfylle ønskene deres om hva som skal skje. Jobber fortsatt med å få inn "Tine-øyeblikk" og Tine/Oliver tid! :)