Soft spot

55) Nest siste punkt på listen

Gjennom Tines øyne.

Da Nora la frem listen som jeg skulle gjennomføre var det to punkter jeg var helt sikker på at aldri kom til å skje. Det var nr 1, få mitt første ordentlige kyss og nr 7, bli forelsket. Og her var jeg, midt i gangen på skolen og innså at det umulige hadde skjedd. Punkt 7 var blitt virkelig. 

Jeg var forelsket. 

Å shit.

Jeg var forelsket i den ene fyren jeg var sikker på at jeg aldri kom til å falle for. Hvorfor hadde jeg ikke innsett det før? Og hvordan i alle dager skjedde dette?!

"Tine? går det bra?" Adrian ristet armen min forsiktig, jeg måtte ta meg noen sekunder å komme meg til hektene før jeg klarte å fokusere på han. Han så bekymret på meg og sa,

"Du var i din egen verden der noen sekunder." Han var bekymret, det var veldig tydelig. 

"Øhmm, ja. Eller, ja, jeg mener, glem det." Sukket jeg, dette ble bare rot. I stedet for å forklare nærmere hva som skjedde gikk jeg inn i klasserommet og satt meg på en av plassene som var bakerst i rommet.

Jeg visste ikke hvorfor det gikk så innpå meg at jeg endelig innså hva som hadde vært rett foran meg hele tiden. Det burde ikke vært en overraskelse, men det var det. Mest sannsynlig fordi Oliver var lederen i det du vet, og alle jenters våte drøm. Tror også det faktum at jeg alltid var fast bestemt på å aldri bli en av de jentene som falt pladask for noen av dem, men gjett om jeg tok feil.

Og nå irriterte det med Line med enda mer. Hvorfor løy Oliver? Og hvorfor var de så mye sammen?

Før skjønte jeg aldri hvorfor folk syntes kjærligheten var vanskelig, altså jeez, er du forelsket så gjør noe med det, go get your guy. Men nå skjønte jeg det, det var ikke så lett og det skremte livshiten ut av meg. Jeg hadde aldri vært forelsket før, og i tillegg var det i en fyr jeg var så utrolig usikker på. Som venn var Oliver helt herlig, men det faktum at Line var her gjorde alt så mye mer usikkert. 

Kanskje det beste var å ikke gjøre noe med det, la forelskelsen dø ut med tiden? 

"Tine?" Igjen ble jeg revet ut av tankene, denne gangen var det læreren. 

"Hva?" 

"Ja, jeg gjetter på at du er her da." Å, han tok opprop. Jeg så rundt meg, Nora satt noen rader foran meg på skrå, hun så spørrende på meg. Jeg ristet på hodet og så frem igjen. 

Herregud da Tine, gi deg. Det er bare en forelskelse, ta deg sammen. 

Timen sneglet seg forbi, og jeg klarte nesten å la vær å tenke på Oliver. Nøkkelordet er nesten. Etter timen skyndte jeg meg mot skapene, virkelig kjappet meg. Nora skulle absolutt ikke ha noe av det og hun løp etter meg,

"Vent da!"

"Tine!" 

"TINE VENT DIN NISSE!!!" Ropte hun så høyt at alle i gangen stoppet å så på henne. Jeg frøys og stod med ryggen til henne med vidåpne øyne. Da hun tok meg igjen var hun andpusten. 

"Går det bra?" Spurte jeg mens jeg smilte lurt, jeg nøt litt at hun ble så sliten.

"Du husker den gangen vi snakket om å begynne å trene?"

"Jepp."

"Jeg har ombestemt meg. Å trene er slitsomt." Jeg lo og vi begynte å gå igjen, Nora holdt seg til siden mens hun pustet tungt.

"Du er jo faktisk i elendig form." Bemerket jeg.

"Ikke prøv å bytt tema!" Sa hun anklagende.

"Nora, vi snakket om trening."