Soft spot

44) Der dukket hun opp igjen

Gjennom Tines øyne. 

"Aaaah, herreeeguuuud så godt!" 

"Mhm. Sjokkisen var best." 

"Hva?! Har du ikke smakt på den med blåbær?" 

"Ehm jo, men sjokkis er sjokkis." Svarte Oliver dumt. Det var lurt vi endte opp med å kjøpe begge deler, for la meg si det slik, muffinsene var helt herlig. Da Oliver hadde gått etter at han ga meg et smask på kinnet gliste Sunniva som en gal. Hun kommenterte også hvor forbanna deilig han var, det var noe jeg kunne klart meg uten å høre.

Man skulle tro det ble rart mellom oss, men det var ikke det. Snarer tvert om. 

Jeg skulle akkurat til å si noe mer om hvor fantastisk digg muffinsenvar da mobilen min ringte. Før jeg rakk å si noe som helst ropte personen i andre enden.

"DU!!!"

"Hei til deg også solstråle." 

"Ikke prøv å vær søt med meg." Vel, sarkasmen gikk umerket forbi Nora. 

"Hva skjer?" 

"Vi må finne kjole til deg!"

"Jeez, må du rope sånn?" 

"Ja, det må jeg. Fordi du har drøyet og drøyet og drøyet! Tine, det er ikke lenge til ballet og det begynner faktisk å haste. Alle de fine kjolene kommer til å bli utsolgt."

"Men jeg vet ikke hvor jeg får tak i kjole.." Mumlet jeg. Oliver fanget oppmerksomhet min da han spurte,

"Til ballet?" Jeg nikket. Han holdt ut hånden, jeg så forvirret på han. Så nikket han mot mobilen. 

"Nora, jeg tror Oliver vil snakke med deg, hvis ikke har han fått krampe i nakken eller noe." 

"Sett han på." Nora tok ballet veldig seriøst. Da Oliver fikk telefonen sa han noe som sjokkerte meg så mye at jeg satte muffins i halsen. Virkelig i vranghalsen, det føltes ut som jeg kveltes. Og som det gode vennen Oliver var, lo han av meg uten å vise tegn til å hjelpe meg. 

Da jeg endelig fikk puste og fikk svelget unna så jeg skrått på han og sa,

"Det går bra med meg, takk som spør." 

"Bare hyggelig." Samtalen mellom de to fortsatte.

"Jada, jeg fikser det." Det var kun Oliver jeg kunne høre, men jeg prøvde å forestille meg hva Nora sa i andre enden.

Oliver lyttet til hva Nora sa.

"Jada, jeg vet at ballet er snart. Null stress."

"Jepp, før neste helg."

"Got it." 

"Jada, skal finne en fin en." 

"En som hun passer og som passer formene hennes ja." Da han sa dette så han på meg med et lurt smil.

"Å jada, skal forsikre meg om det." Der fikk jeg et blunk.

"Flott, vi snakkes." Oliver la på og ga den tilbake til meg, da jeg så spørrende på han svarte han,

"Ser ut som vi skal på kjolejakt." 

"Right." Snøftet jeg.

"Det er sant." 

"Hvorfor vil du være med på det?" 

"Fordi vi skal på ballet sammen.." Okei, hei sommerfugler. Vi skulle forsatt på ballet sammen, jeg hadde ikke tenkt så mye over det, siden vi faktisk har begynt å tilbringe ganske mye tid sammen så virker det ikke så unaturlig og skummelt lengre. Men det faktum at jeg skulle dra på ballet med en Oliver kledd i dress.. Oh my..