Tåken hadde lagt seg over de store høye fjellene ved skogen. Tre venner gikk en lang kveldstur og visste ikke annet enn å fortsette videre. Den eldste av dem, Oscar, stoppet et par sekunder og snudde seg den andre veien og forsvant bak de høye mørke trærne.
De andre snudde seg brått, og hørte det knirke ved den ene greinen. Johanna gikk fredfylt bort, og satte seg ned på huk for å sjekke hva lyden kunne være. Et spor av en klo.
"Dere! Kom her!" Ropte Johanna. Alle kom løpende til henne, unntatt Felix. Som hadde gått en annen vei.
"Hva er det for noe?" Spurte Oscar beskymret. Han bøyde seg forsiktig ned og så nærmere på hva det kunne være. Han plukket det opp og holdt det i sin venstre hånd.
"Et halskjede. Enten en kvinnes eller en manns. Det kan hende det..." Han stoppet opp, han merket en liten knapp øverst på høyre side av smykket og trykket forsiktig på det, smykket åpnet seg og en hul lyd kom ut *wrah, wrah*.
"Det der er litt skremmende. Men hvor er Felix egentlig? Han burde se dette."
De gikk til enden av svingen og gikk til slutt hver for seg. Fant de han ikke innen 1 time var de nødt til å møtes igjen og ringe politiet.
"ÆÆÆÆÆÆ!" Ropte en person langt, langt unna.
"Hva var det?!?!" Johanna løp mot skriket, par sekunder etterpå var hun blitt glidd inn i den mørke tåken. Ingen tegn til Johanna eller Felix nå.
"Vi må videre, Omar!" sa Oscar. Begge gikk mot tåken, når de var kommet inn i tåken var det som om de holdt på å bli kvælt. Lukten stinket som blod og roser sammen, og luften ble bare tettere og tettere.
"Jeg får ikke puste!!! Slipp meg!" Ropte Johanna, de var nære nok til å høre at det var hun. Guttene løp fortere og fortere, der ute i syne var både Johanna og Felix tauet. Ikke bare rundt munnen, men på hele kroppen.
Felix ga hint om at vi skulle komme og hjelpe dem, men like etterpå sparket Johanna Felix i leggen. Så ba han de om å holde seg rolig og ikke komme ut av tåken.
"Hva er det som skjer?" Hvisket Oscar til Omar. Begge var vettskremte og visste ikke hva dette betydde.
Omar og Oscar kjente en tung pust i nakken, begge var blitt vettskremte og så seg rundt. En to meter høy skapning kom til synge, det dyret eller mennesket hadde røde øyne, og luktet dessuten råtten melk. Menneske-dyret hadde mørke lilla pels nederst ved beina, det så ut som om det var halvt menneske og halvt okse. Okse-mannen hadde bar overkropp og hadde et menneskes ansikt.
"Hva gjør dere i min skog?" Brølte monsteret, og så fornærmet på Omar og Oscar som sto og så spørrende på hverandre, men skalv som bare det.
"Vi.. Vi... Skulle bare gå en... Tur... Også ble Felix og Johanna borte, og... Da lette vi bare etter dem, og det viste ... Seg... At... De... Var... Her..!" Sa Oscar.
"Dere kom akkurat tidsnok til middagen," sa en annen skapning som kom rett bak det store høye okse-mennesket. Men dette var ikke noe lite monster, dette monsteret var fire meter høy, og ånden var ti ganger så ille som det første monsteret. Det hadde en veldig dyp, mørk stemme, og guttene så bare rett opp på det.
Hva har de gjort?
ŞİMDİ OKUDUĞUN
The Fooo Conspiracy
Hayran Kurgu~ The Fooo Conspiracy ~ liker du dem, så bør du lese denne fan fictionen.
