The Fooo Conspiracy

~Fortsettelse på: JA~

~Felixs pov~
Jeg satt under middagen og skalv helt sykt. Jeg så noen ganger bort på Natalie men tok blikket fort tilbake. Jeg ville ikke at hun skulle se at jeg var redd. Hun prøvde å få blikk kontakt med meg flere ganger men bare å se på henne gjorde meg enda mer nervøs enn det jeg allerede var.

Jeg bestemte meg for å gå på do, men skulle egentlig opp for å snakke med Ogge, han hjalp meg mer enn de andre akkurat nå.

"Vi går på do vi." Sa jeg og ga blikk til Ogge og han reiste seg. Vi gikk opp og vi gikk inn på rommet mitt.

"Jeg trenger råd nå, Ogge! Jeg er så nervøs jeg tror hun har merket det!" Sa jeg og så at Ogge begynte å stresse litt nå.

Jeg hørte noen gå opp trappa og vi sprang inn på doen som er på rommet vårt.

"Hallo? Hva skjer?" Hørte jeg Omar si, så vi gikk ut av doen.

"Vi var nettopp ferdig på do.." Sa jeg og så opp på Omar.

"Gikk dere sammen?" Sa han og begynte å le.

"Husk at vi er brødre! Går bra!" Sa jeg og lo. (Er ikke ekte brødre)

"Kom, de andre venter!" Sa Omar og vi gikk ned sammen. Jeg prøvde å få kontakt med Ogge men det gikk ikke så bra så vi gikk bare videre ned og satte oss tilbake.

"20 minutter på do må være ny rekord gutter!" Sa Oscar og lo. Jeg vet at han vet hva som egentlig var på gang. Han ga meg, gjør det nå snart; blikket, og så strengt på meg. Jeg ville gjøre det rett før vi skulle åpne julegaver.

Noen plinget på glasset og vi rettet blikket mot Omar som skulle holde tale. Han er veldig glad i å holde taler og han holder det hvert år.

Når Omar hadde holdt sin normale jule tale så bestemte vi oss for å spise dessert, jeg gikk inn på kjøkkenet med Emma og hentet desserten.

"Hvorfor er du så nervøs?" Spurte hun. Hun visste ikke hva som ville skje men snart får hun vite det.

"Jeg er sånn hvert år.." Sa jeg og latet som om jeg egentlig var det, men jeg pleier aldri å være så nervøs som jeg er nå.

"Ja vel. Men prøv å roe deg ned når det er dessert da! Er du nervøs for pakkene eller?" Spurte hun. Nå synes jeg hun stilte meg litt mange spørsmål.

"Ja, tror det er derfor!" Sa jeg og gikk ut i stua igjen. Endelig hadde jeg klart å roe meg ned litt i hvert fall.

Natalie så opp på meg og jeg ga henne et smil og hun smilte tilbake. Endelig ikke et redd smil men et perfekt smil.

Vi satte oss og spiste opp desserten ganske fort.

"Gave tid!" Ropte Omar og løp inn med askjetten og kom ut igjen med en eneste gang.

Når alle satt seg i sofaen så så alle på meg og jeg fikk endelig ordet.

"Natalie, kan du komme opp og stå ved siden av meg?" Spurte jeg. Jeg kunne se at hun mistet smilet og hun så litt små nervøs ut selv nå.

"Hva skjer?" Hvisket hun i øret mitt. Jeg snudde meg mot henne og tok begge hendene hennes.

"Natalie! Helt fra første stund jeg så deg har jeg følt at det ville bli oss to. Du er mitt alt. Hadde ikke jeg spurt deg på date den gangen, så tror jeg aldri vi ville kommet så langt som nå. Du har gitt meg en nydelig familie og du har gitt meg en helt ny kjærlighet som jeg ikke visste eksisterte før jeg møtte deg. Alt vi har gjort har gjort meg utrolig glad..." Sa jeg og slapp begge hendene og tok en boks som var bak i lomma mi. Jeg kunne se at Natalie fikk tårer i øynene og alle sammen bare "What?!" Og så på oss med store øyne og smilte. Jeg gikk ned på kne og åpnet boksen og en perfekt diamant ring lå inni boksen.
"Vil du gifte deg med meg?" Spurte jeg og var så utrolig nervøs. Jeg kunne se hennes tårer rant nedover skinnene hennes og hun små lo. Hun nikket og åpnet munnen sin.

"Ja! Ja! Ja!" Sa hun og jeg reiste meg og kysset henne. Nervøsiteten forsvant og jeg satt ringen på fingeren hennes.

Jeg kysset henne lenge på munnen og vi gikk og satte oss i sofaen og begynte å åpne gavene.

En nervøs jul ble til en perfekt jul.