~Planlegging~

276 11 0
by charliewe
by charliewe
                                    
                                              ~Natalies pov~
Denne morningen våknet jeg veldig lykkelig. Jeg hadde endelig blitt forlovet med en jeg elsker mest av alle i hele verden og i dag var dagen jeg hadde gledet meg veldig til, nemlig planleggingen. 
                          "God morgen Natalie!" Sa Felix og kysset meg på hodet. Jeg snudde meg og klemte han. Endelig litt morgen kos på oss som ny forlovet.
                          "Du betyr alt, vet du det? Jeg elsker deg!" Sa jeg og holdt klemmen gående. Å klemme en du elsker er det beste i hele verden. En klem du aldri vil skal slutte.

                          "Jeg har et spørsmål." Sa Felix til slutt. Jeg så på han og han så på meg. 
                          "Hvor vil du ha bryllupet?" Spurte han og jeg lo. Han var skjønn som spurte hvor jeg ville gifte meg. Et bryllup som kun skjer en gang i livet skal være spesielt. Jeg tenkte på den aller første reisen vår. Den til Hawaii. Det var der jeg ville gifte meg. Ha et eventyr bryllup som jeg aldri vil glemme. 
                          "Hawaii.. Det var vår første reise sammen. Jeg vil gjerne gifte meg der!" Sa jeg og han så på meg.
                          "Da skal vi gifte oss på Hawaii." Sa han og jeg smilte. Han begynte å le. Å! Som jeg elsker latteren hans. Den er jo helt perfekt!
                          "Du er helt perfekt. Hvor hen du ønsker å gifte deg kjæresten min!" Sa han og jeg klarte ikke å slutte å le. Det at jeg fikk litt styring når det gjalt bryllupet betyr mye, for jeg har noe i bakhodet og det skal være helt perfekt.
                          "Jeg vet ganske mye. Altså av hvordan jeg vil ha ting og gjester og alt." Sa jeg og han nikket. Men selvsagt skulle han også få lov å bestemme, vi skal jo bestemme sammen.
                          "Ikke tro at jeg skal gjøre alt alene Felix. Du skal være med meg og bestemme alt. Det skal jo være perfekt!" Sa jeg og han smilte. 
                          "Takk vennen!" Sa han og kysset meg nok en gang på hodet.
                          "Jeg vil egentlig ikke stå opp i dag." Datt det ut av meg. Jeg lå fremdeles i senga mens Felix hadde reist seg opp.
                          "Hvorfor ikke?" Spurte han fra badet. 
                          Han kom inn igjen, iført kun boxer, han var jo så fin. Hele han!
                          "Ikke blenn meg!" Sa jeg og tok dyna over ansiktet. Han kom og la seg oppå meg og prøvde å dra dyna vekk fra ansiktet mitt, men jeg var sterk. Ganske sterk.
                          "Slipp da!" Sa han og jeg lå og lo meg halvt i hjæl.
                          "Dårlig gjort..." Sa han til slutt og da tok jeg dyna vekk fra ansiktet. Han krøp under dyna mi og vi lå og snakket sammen i flere timer.
                          Når Omar kom inn ødela han alt. Jeg kunne jo ikke få en sånn her koselig dag flere ganger i uka. Nå som Mikael var hos Felix sin mamma, så var alt så stille.
                          Foreldrene til Ogge passet jo Felicia og da var det som om vi ikke hadde hatt barn, enda!
                          "Omar! Kom deg ut!" Sa Felix og han sto og lo.
                          "Det er middag. Kan dere i det minste komme og spise med oss og kose etterpå?" Spurte han og vi gikk bare med på den.
                          Jeg tok på meg en hvit t-skjorte og et par grå hollister joggebukser.
                          Vi gikk ned sammen og jeg hadde fremdeles fiskebeinsflette i håret etter fra i går. 
                          Ringen min var selvsagt også på fingeren og Felix holdt hånda mi under hele middagen. Det var faktisk en ganske stille middag men det var så avslappende. Ikke noe stress. Kun slappe av.
                          "Hva har dere snakket om?" Spurte plutselig Oscar. Jeg så på han og vi så på hverandre. Lenge.
                          "Planlegging vel." Sa Felix til slutt og da snudde jeg meg mot han og smilte til han.
                          "Tusen takk!" Hvisket jeg i øret hans og reiste meg fra bordet.
                          "Hva skjedde nå?" Spurte Omar. Emma gikk etter meg.
                          "Hvorfor bare gikk du?" Spurte Emma. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gikk. Jeg sa jo bare tusen takk? Ikke noe spesielt med det? Jeg er jo ikke sur.
                          "Jeg føler at jeg trenger å slappe av." Sa jeg og rev meg fra grepet hennes. Hun valgte å bli stående der igjen fordi jeg ikke orket å ha masende folk etter meg og inn på rommet.
                          Felix kom inn og la seg ved siden av meg.
                          "Sa jeg noe galt?" Spurte han til slutt etter en klein stillhet.
                          "Nei, hvordan det?" Spurte jeg og snudde meg mot han.
                          Han dro meg inntil seg og vi så på hverandre, ansikt til ansikt. Øynene hans var til å dø av. De var jo så perfekte! Jeg kan godt si det flere ganger! Han er perfekt.
                          Jeg tenkte en liten stund på hvordan Mikael kom til å bli når de ble større. Kom han til å se prikk lik ut som Felix? Kom han til å bli like kjekk og perfekt? Kom han til å finne en som vil elske han like mye som jeg elsker Felix?
                          "Jeg er nyskjerrig på Mikaels fremtid!" Sa jeg.