The Fooo Conspiracy

~Ble en sønn~

~Natalies pov~
Nå var dagen kommet. Jeg skulle få ut ungen min. Jeg hadde så vondt i magen min og vannet var gått og Felix og jeg dro uten de andre. Vi valgte å heller si ifra når ungen vår skulle komme til verden.

Mange timer var gått og ungen var nå i armene til legen. Jeg følte meg svimmel og jeg slet med å puste og hadde sterke smerter. Felix så på meg med store øyne og løp bort til vinduet for å lukke det opp.

"Det ble en gutt. Hadde dere forventet en datter?" Spurte legen og jeg så på Felix som nikket.

"Ble det en gutt? Men... De sa det skulle bli en datter?" Sa jeg med jevne mellomrom slik at jeg skulle klare å puste normalt samtidig. Jeg var så utslitt så jeg fikk ikke med meg hva legen hadde sagt.

"Skal jeg ringe de andre?" Spurte Felix og jeg nikket mot han.

"Sønnen vår .. Hva skal han hete?" Spurte Felix. Jeg har alltid brent for et spesielt guttenavn.

"Mikael. Han skal hete Mikael!" Sa jeg og la meg nedpå og sluknet med et pes.

Felix smilte og jeg visste at han likte navnet like mye som meg. Jeg så han gå ut døra og tok med seg telefonen.

Legen ga meg Mikael og jeg holdt han for første gang. Nå begynte jeg å føle meg litt bedre. Smertene var selvsagt store og helt forferdelige, men jeg holdt sønnen min. Mitt eget kjøtt og blod.

Han minnet meg om Felix med en gang jeg så han. Han hadde samme øyne som Felix. De blå øynene til Mikael var til å smelte av. Jeg trodde aldri jeg kom til å bli så forelsket i mitt eget barn. Selv om han nettopp var kommet til verden så var han helt fantastisk. Han åpnet øynene rett etter han hadde skreket ferdig og jeg så Felix og de andre komme inn døra.

Emma kom bort til meg med sin egen datter. Felicia var nå kun en uke gammel, akkurat. Det kunne kanskje oppstå noe flott med ungene våre en dag. Jeg hadde en veldig god følelse til de to.

Felix tok Mikael i armene og jeg la meg nedpå og slappet av.

~Felix pov~
Jeg tok Mikael fordi jeg ønsket å holde han i armene mine. Min egen sønn!

Han hadde arvet mine øyne og jeg kunne se mange likhetstrekk mellom oss. Jeg kysset han på hodet og han åpnet øynene sine for andre gang.

Jeg kjente gledestårer trille nedover kinnene mine og jeg var så lykkelig.

Det å bli forelsket så fort er et helt nytt eventyr. Nå var vi en familie på tre. Får håpe dette ikke er det eneste barnet jeg og Natalie får. Men jeg skal tenke litt på hvor gamle vi er neste år. Jeg er 17 år og blir snart 18. Vi er begge unge foreldre, og det er litt krevende.

Jeg husker tilbake på når jeg var 16 og så Natalie for første gang i mitt liv. Det er snart to år siden. Jeg elsker hun av hele mitt hjerte og nå har en ny forelskelse kommet inn. Jeg er stolt å være far og de andre guttene skulle få lov å holde sønnen min etter tur.

Jeg lot Ogge få holde Mikael først fordi han ikke vet at han er en fantastisk far. Vi er begge to fedre nå og blir mye mer problemer på grunn av musikken og koreografien ved siden av, men vi skal ha med barna våre og kjærestens våre uansett.

Natalie våknet etter at jeg lot Emma holde han og Natalie ble litt redd så Emma ga Mikael til Natalie.

"Han ligner på deg Felix." Sa Emma og jeg så på henne. Jeg smilte og Natalie smilte også til meg.

"Du ligner på faren din du, Mikael. Dere er så kjekke begge to!" Sa Natalie med sånn baby-stemme og jeg små lo litt.

"Som jeg elsker dere to. Familien min!" Sa jeg og la meg ved siden av dem. Jeg puttet fingeren min over nesa hans og han tok hendene sine på mine. De to søte små hendene hans.

"Jeg elsker deg Mikael. For alltid!" Hvisket jeg og kysset han på hodet.

Denne dagen gikk fra et smertefullt øyeblikk til et helt magisk et. Jeg ser fram til mange nye minner med dem.