~Natalies pov~
Jeg satt og lekte på gulvet med Mikael. Han er elleve måneder nå, og blitt så mye større.Jeg hørte noen var i gangen og kysset Mikael på hode og reiste meg opp for å gå og se hvem som var kommet hjem. Det var Felix og Omar.
Omar løp inn i stua til Mikael med en gang, mens jeg og Felix sto og klemte i gangen.
"Savner du noen ganger at det bare var oss to?" Spurte jeg Felix bare helt sånn ut av det blå.
"Ja, men jeg er stolt av å ha en unge. Selv om det ikke var planlagt elsker jeg han, like mye som deg, Natalie!" Sa han og kysset meg på hodet.
"Det betyr mye at du sier det." Sa jeg og sto på tærne og kysset Felix mykt på leppene. Det var sånn vi alltid gjorde før. Nå ble det bare mindre og mindre av, kanskje på grunn av to babyer i hus.
Alt var så forandret. Ikke på den negative siden, men på den positive. Men det kunne fort bli litt negativt.
Vi gikk sammen inn i stua og så Omar sitte og kose med Mikael. Jeg synes det var veldig koselig å se at Omar var blitt så glad i Mikael. Ungene våre betyr jo alt. Jeg lurer på hva Emma, Ogge, Felicia og Oscar gjør siden de ikke er hjemme for øyeblikket.
"Vet du hvor de andre er?" Spurte jeg mens Felix var på kjøkkenet. Omar så opp på meg og ristet på hodet.
"Gjør du?" Spurte han, og jeg smilte til han. Han smilte tilbake og skjønte at det var et nei.
"Hva skjer?" Hørte jeg en stemme som kom stille ned trappen.
Det var Oscar. Så stille som det var i huset, også var han her hele tiden? Men kanskje de andre tre også er her da!?
"God dag Oscar! Droppet du studioet i dag?" Hørte jeg Omar si bak meg. Jeg hadde tydligvis snudd meg helt rundt sånn at jeg sto oppreist med ryggen til Omar.
"Jeg er syk. Hadde ikke så mye valg da!" Sa han og jeg så Felix komme ut og smile.
"Daff ble sur!" Sa han og jeg små lo litt. Oscar himmela med øynene. Jeg bare snudde meg og satte meg ned ved siden av Mikael og Omar igjen. Samme gjorde Oscar men jeg bare satt meg nærmere Mikael og ba Omar ta han opp.
"Oscar! Man skal ikke være nær barn når de er friske! Gå og legg deg igjen." Sa jeg litt surt. Han gjorde som jeg sa og løp opp trappa igjen.
"Kanskje vi skal ringe legen? Eller i alle fall be han ta temperaturmåler?" Sa Emma bak oss.
"Har dere også vært hjemme i dag?" Spurte jeg og så på alle tre som sto bak oss.
"Nei? Jeg kom hjem nå nettopp?" Sa Emma og så litt rart på meg. Jeg bare smilte og ga tegn til at hun ikke skulle se sånn på meg. Når hun merket det smilte hun tilbake og gikk på kjøkkenet.
"Du var ikke i studioet Ogge!" Sa Omar når Ogge kom ut fra kjøkkenet.
~Oscars pov~
Jeg hadde akkurat lagt meg i senga, men selvsagt kom Emma inn på rommet med en temperaturmåler (vet ikke hva de kalles) og tok temperaturen på meg."Du har feber Oscar! Vi bør kanskje .." Sa hun før Omar kom inn døra.
"Vi skal ta han med på legevakta! Så kom igjen, vi har time om 15 minutter!" Sa Omar og vi stresset.
Vi satte oss i bilen og jeg likte egentlig ikke å dra til legen. Selv om jeg ikke likte det så måtte jeg det jo nesten nå.
*etter de har vært hos legen*
alt så heldigvis bra ut med meg. Jeg ble veldig glad for jeg er ikke så veldig glad i å være syk.
Det å være syk føles ut som verdens undergang.
Jeg la meg i senga med en gang jeg kom hjem og bestemte meg for å sove til i morgen. Når man er syk er det alltid best å sove det av seg.
YOU ARE READING
The Fooo Conspiracy
Fanfiction~ The Fooo Conspiracy ~ liker du dem, så bør du lese denne fan fictionen.