The Fooo Conspiracy

~ Bella Rosa ~

Jeg holdt hånda til Felix og gikk enda mer tettere med han. Felix la høyre armen sin over skuldren min. Jeg så opp mot han og smilte.
"Du er så vakker, Emma. Vet du det?" Felix sjarmerer alltid, og får deg alltid i så godt humør, uansett hva det er.
"Du er best, blitt så glad i deg." Jeg kunne kjenne de varme fingrene hans flettes inn i mine kalde hender.
"Fryser du?" Han så på meg litt nervøst og jeg visste hva han kom til å gjøre med en gang han spurte.
"Ja, litt så.." Jeg kom helt tett inntil han nå, og Felix stoppet og tok av seg dressjakka si, og la den over de bare skuldrene mine. Jeg hadde på en en grå og lang kjole, med et fint smykke til. Alt var så perfekt å vandre i Stockholms gater med verdens beste gutt.

Vi kom til resturanten og fikk reservert bord. Jeg smilte til Felix og han til meg jeg kunne kjenne tusen slag i minuttet.

"Hva ønsker damen å bestille?" Felix så bort på meg, jeg så på han og sa at jeg skulle ta det han tok.
"Beskjeden liten frøken du Emma. Jeg vil gjerne høre historien din."

Vi hadde bestilt oss en stor pepperoni med skinke og ananas, og fikk cola som drikke. Jeg tok en slurk og satte kruset fra meg og skulle til å si Felix noe, men jeg kunne se at han ønsket å si noe først.

"Når jeg først så deg på brettet ditt falt jeg pladask, du er et naturtalent uansett om du falt rett foran beina på meg. Du har også en utrolig personlighet, noen ganger litt hemmelighetsfull, men generelt helt perfekt. Jeg vil gjerne bli kjent med deg, og kanskje vi kan utvikle oss og bli et forhold."
Det Felix sa rørte meg helt inn til hjerterota. Han fikk fram gledestårer i øynene mine. Jeg var så utrolig rørt og kunne ikke hatt en bedre første date med en perfekt gutt.
"Men jeg vil vite dine dype hemmeligheter, som for eksempel hva favoritt fargen din er, og hvordan barndommen din har vært osv." Felix var virkelig en jeg ville satse på. Herlige han, heldige meg.

"Som liten slet jeg veldig mye med skrive vansker og mistet mange venner på grunn av det. Jeg klarte heller ikke å snakke så bra som jeg gjør nå. Kan hende jeg fremdeles sier feil, men det gjør jo alle. Jeg var veldig spent i første klasse for å begynne på skolen, men allerede i første klasse begynte folk å tenke på lekser og alt slikt, jeg var mer gutte-jente, men slet ofte med skrive vanskene mine. Etter hvert som jeg ble eldre begynte folk å samle seg i ring og dytte borti meg og si stygge ting til meg, selvsagt var det veldig tungt å høre på, men jeg ble jo ganske vant til å bli mobbet som liten. Etter at foreldrene mine..."

Felix så jeg fikk tårer i øynene og reiste seg og kom bort til meg og ga meg en lang klem.
"Uff.. Jeg blir så utrolig lei meg av å høre sånt." Hans aksent på svensk var så fin at jeg begynte å le mens jeg gråt. Han klarer alltid å få meg i bedre humør. Uansett hva.

"Men som sagt så sa foreldrene mine ifra til skolen at jeg ikke orket ting mer og mobbingen kun ble verre og verre for hver dag som gikk. Dette satte meg i et enda større problem. Men to år senere flyttet to nye gutter til byen og begynte på samme skole som meg, jeg fikk veldig mye støtte hos de, og vi har siden kjempet mye sammen. De heter Kristian og Fredrik."
Jeg begynte å felle enda flere tårer. Tanken på at jeg sa det med mobbingen var litt fæl egentlig. Men jeg stolte på Felix og ingen andre, så vi får vente og se.

Etter vi hadde spist bestemte vi oss for å gå tur i byen, vi gikk forbi mange foooers, men de skulle ikke få ta Felix fra meg nå, og heldigvis lot ikke Felix de ta meg bort fra han. Han hadde beklaget seg masse nå, men dette viste hvor mye han brydde seg om meg.

Når klokken var blitt 01:48 så måtte jeg nesten begynne å tenke på å gå hjemover, men Felix ville ikke det. Jeg gikk og holdt rundt han, veldig lenge.

"Kan du ikke sove hos meg?" Sa Felix og jeg nikket.
"Jeg må bare sende melding til mamma og pappa og spørre om det er i orden først."

Jeg tok fram mobilen min og skrev: *kan jeg overnatte hos Felix? Lover å ikke komme hjem så seint i morgen om jeg får lov til å overnatte hos han."

*10 minutter seinere*

*PLINGPLING*
Jeg tok fram vesken min og lette nedi den etter mobilen min, nemlig iPhone 6. Den var nettopp kommet ut. Jeg tok pin-koden min og gikk inn på meldinger.

*ja, og vi skal ikke være hjemme i morgen så du kan få være der i to dager hvis det går greit for foreldrene hans.* jeg elsket mamma! Beste moren i verden.

"Jeg fikk lov," sa jeg og smilte det søteste jeg klarte til han. Han tok rundt meg og vi begynte å gå mot huset hans. Når vi var rundt gata hans kunne jeg nesten ikke tro mine egne øyne, hva gjorde han utenfor huset til Felix?