The Fooo Conspiracy

~Save the love or be saved from it~

~Milles pov~
Jeg fikk vite at Emma hadde havnet på sykehuset. Vi ble kjent for snart et år siden mens jeg knapt har snakket med henne. Men det at hun tok kontakt etter det som skjedde med moren hennes gjorde meg ganske glad. Vi er skremmende like. Eller jeg er fest-person og hun er egentlig ikke det.

Jeg tok mammas Tesla og kjørte fort til sykehuset. Jeg er 18 år og har nettopp fått lappen. Vi bryr oss ikke om at jeg er to år eldre enn Emma. Hun er min gode venn og jeg stoler såpass på henne.

Jeg angrer på at jeg lot hun smake på vodka, men en gutt ved navn Fredrik overtalte henne til å drikke og jeg tenkte at en slurk ikke kunne skade, men skade gjorde den tydligvis!

Jeg løp inn og så en jente som satt alene og ventet på noen, jeg bestemte meg for å gå bort til henne og snakke med henne, jeg tror dette var venninna hennes for hun så ut til å være 16 hun også.

"Hei, er du her for Emmas vegne?" Spurte jeg og hun så opp på meg og nikket forsiktig.

"Jeg er teknisk sett søstra hennes nå, Amanda sa jeg kunne flytte inn. Men vi er bestevenner ja!" Sa hun og jeg nikket og hun ga tegn til at jeg kunne sette meg, så det gjorde jeg.

"Har hun flere som er her?" Spurte jeg og så bort på jenta som satt ved siden av meg igjen.

"Ja, kjæresten hennes og min kjæreste.." Sa hun og jeg valgte å ikke si så mye mer.

"Hvem er du egentlig?" Spurte hun meg og så litt rart på meg.

"Jeg er Mille. Hun som hun festet med i går." Sa jeg og hun så stygt på meg.

"Så du er hun som ga henne vodka? Jeg tåler ikke fest mennesker! Teit å drikke når man er 16!" Jeg måtte le litt når hun sa det og hun så spørrende på meg.

"Jeg er 18 år, og kompisen min sjenket henne full, ikke jeg. Jeg prøvde å få henne til å ikke gjøre det for jeg vet hva slags konsekvenser det har!" Jeg ble litt nervøs etter jeg sa det. Kanskje fordi vi satt på et sykehus og ante ingenting?

"Joa.. Be han kompisen din ta en battle med meg, jeg skal knuse ansiktet hans!" Sa hun og jeg snudde meg og smilte til henne og samme gjorde hun.

"Unnskyld men hva heter du igjen?" Spurte jeg.

"Natalie! Glemte å si det i stad, haha!" Sa hun. Jeg lo litt og smilte til henne. Hun reiste seg og unnskylder seg og jeg sitter igjen og venter og venter. Ingenting skjer.

Nervøsiteten fortsetter!