~Natalie flytter inn, Amanda flytter ut~

383 10 0
by charliewe
by charliewe
                                    
                                              ~Amandas pov~
Det at jeg valgte å ikke fortelle jentene hemmeligheten før var fordi jeg var redd for begge deres reaksjon. Jeg tror Natalie bare ble forbauset, men Emma tok dette veldig tungt. Jeg kunne jo høre at døra til rommet hennes smalt igjen i stad, men jeg lot henne bare være der og furte.
                          ~Natalies pov~
Det at Amanda var blitt sammen med min kjærestes far, var bare helt uventet, jeg ble litt sur på henne akkurat der og da men hun skulle ikke la meg stå i veien for hvem hun blir forelsket i og ikke.
                          ~Emmas pov~
Jeg lå og gråt i kanskje en time på rommet før jeg bestemte meg for å gå ut og bare ta alt helt med ro og kanskje få snakke litt med Marie. Får håpe hun er like forbauset som meg.

                          "Hei Marie!" Sa jeg og gikk inn på rommet hennes. Dette rommet hadde hun hatt siden hun var ti år gammel. 
                          "Er du også sur på mamma eller?" Sa jeg og så at hun hadde blitt forvirret selv. 
                          "Jeg kunne ikke tro det med en gang for det hørtes så serkastisk ut men nå som jeg vet at hun mente det er jeg ikke helt sikker egentlig. Det er jo hennes liv, ikke mitt!" Marie sa det og ga tegn til at jeg burde gå slik at hun kunne få være i fred.
                          "Skal jeg gå?" Spurte jeg.
                          "Du må ikke, men Erica kommer en tur så jeg tror det er best.
                          Jeg gikk ut av rommet, selvsagt var jeg fremdeles sur på mamma, men jeg bestemte meg for å ikke bry meg noe om det i det hele tatt.
                          Jeg gikk tilbake til rommet mitt og la meg i senga, og kunne se at Natalie gjorde det samme. Hun var veldig sur for det merkes på hele henne. Skulle ønske jeg ikke hadde sett henne i denne situasjonen som hun er i nå.
                          "Går det bra med deg eller ape?" Sa hun og lo mot meg. Vanligvis liker jeg at hun kaller meg ape, men nå er jeg så sur at jeg ikke ville bli kalt det. Men det sa jeg selvsagt ikke høyt.
                          "Joda. Hva med deg? Hva tror du Felix vil si?" Spurte jeg og hun bare snudde ryggen mot meg og kunne se at hun tørket vekk smilet sitt. Jeg la armene rundt henne og vi sovna til slutt.
                          ~Magnus pov~
"HVORDAN KUNNE DU?" Ropte Felix til meg. Jeg kjente en skyldfølelse presse seg fram inne i meg.
                          "Noen mennesker finner kjærlighet hos sine nærmeste Felix! Det må du da skjønne!" Sa jeg sint. Men jeg prøvde å holde beina nede på jorden for det. 
                          Jeg tipper mange tanker surrer seg hos Felix nå som sitter og gråter men samtidig er utrolig sint.
                          "Jeg orker ikke det! Ingen flere stemødre! Hvis jeg kunne valgt en for deg hadde jeg valgt mamma!" Sa han og løp ut av huset. Jeg bestemte meg for å bare la han være.
                          ~Felix pov~
Jeg løp mot huset til Emma og braste inn i huset uten å ringe på. Jeg møtte en frustrert mor men hun ga bare tegn til at jentene var oppe.
                          Jeg sto utenfor ett minutt eller to og hørte en gråte kvalt stemme inne på rommet til Emma. Jeg tror det var Natalie sin. Nå som hun skulle flytte og greier. Jeg bare gikk inn uten å banke på.
                          "Når kom du?" Hørte jeg Emma si når jeg lukket døra. 
                          "Fem minutter siden.." Sa jeg og hun ga tegn til at jeg skulle trøste Natalie.
                          "Å Felix. Takk Gud for at du er her nå!" Hun kysset meg og jeg kysset tilbake. Akkurat nå var jeg glad for at jeg kjente Emma såpass til at jeg kunne gå inn på rommet hennes uten å banke på.
                          "Jeg er så trist..." Sa jeg. Jeg fikk to sjokkerte blikk mot meg.