~Jeg drar hjem~

359 12 1
                                    

~Emmas pov~
Jeg fikk lov til å ha maks tre personer samtidig så derfor valgte jeg å slippe inn Natalie, Felix og Ogge først og til slutt Mille siden hun ønsket å se meg.

Jeg snakket kanskje i to timer med Ogge om alt mulig mens de to andre snakket med hverandre og så noen ganger på oss men mest fokuserte de på seg selv. Jeg brydde meg egentlig ikke så mye. Jeg var glad for at Natalie var funnet sitt livs store kjærlighet, så vakker som hun er så er det tusen menn som står i kø for å kunne date henne, men dessverre så må de slutte med det nå, for hun er opptatt!

"Dere er så skjønne!" Sa jeg etter en stund og både Natalie og Felix så på meg og smilte. Jeg så fremdeles på Ogge og han kysset meg etter noen sekunder.

"Du er best! Jeg har noe til deg, håper du liker det.." Sa han og tok opp en liten boks fra lomma si. Nedi der lå det et diamant smykke i rent gull. Jeg ble så glad og ba han ta det på meg med en gang.

"Tusen takk! Jeg elsker det!" Sa jeg og kysset han fort og så på meg selv i speilet. Jeg var blitt enda tynnere enn jeg kunne huske. Kanskje det kom av at jeg ikke hadde rørt en eneste ting av maten jeg hadde fått her på sykehuset de siste tre ukene?

En sykepleier kom inn på rommet.

"Du kan dra nå." Sa hun og gikk straks ut igjen. Jeg sukket men jeg var egentlig ganske glad for det.

"Da drar vi da!" Sa Ogge og løftet meg ut av senga. Jeg ble bært som en prinsesse til bilen. Han satt meg i forsetet siden han skulle kjøre oss hjem. Vi bestemte oss allerede at guttene skulle overnatte hos oss. Felix skulle sove inne hos Natalie selvsagt og Ogge hos meg.

Nå som mamma og Magnus bor sammen tror jeg at Felix vil flytte til oss. Jeg har sagt til han at det kan han få lov til om han ønsker og om han får lov. Så fall flytter han inn til sommeren.

Natalie ble veldig overlykkelig når jeg sa ja til det. Jeg sa at Ogge også kunne men han var fremdeles ikke helt klar. Så det godtar jeg helt!

"Hjem kjære hjem!" Sa jeg og lukket bildøra og sprang frem til ytterdøra og ringte på. Ingen åpna!

"Husk Emma at Marie har dratt hjem igjen.." Sa Natalie og jeg ble litt skuffa for at hun ikke kom på sykehuset for å si hade engang. Det såra meg sykt.

*hvorfor bare dro du uten å si hade til meg?* jeg måtte bare sende henne den meldingen for å være sikker.

Kort tid etter plinget det i lomma.

*se ut*

Jeg gikk ned trappa og åpnet døra og så en glad Marie. Jeg klemte henne hardt.

"Skal du være her lenger?" Sa jeg og smilte fra øre til øre.

"Dere kan jo ikke bo helt alene da dumme deg!" Sa hun og kysset meg på kinnet. Jeg skvatt til for det gjorde så vondt. Hvorfor har jeg vondt der?

"Du må være forsiktig. Du husker vel at du kuttet deg selv i halsen?" Sa hun med streng og ertende stemme mot meg. Jeg ble et lite spørsmålstegn. Har jeg kuttet meg selv?

"Ja, jeg vet du spurte deg selv om du hadde gjort det! Og ja, det gjorde du! Før du festet med Mille. Husker du ingenting?" Spurte hun og jeg så spørrende på henne og ristet til slutt på hodet.

"Da har vi en lang forklaring til deg!"

The Fooo ConspiracyDove le storie prendono vita. Scoprilo ora