The Fooo Conspiracy

~Overraskelsen~

Jeg våknet av at mobilen plinget. Jeg slet med å komme meg opp fordi Felix hadde et så godt grep rundt meg.

Til slutt klarte jeg heldigvis å komme meg løs fra det stramme grepet hans. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet for at jeg prøvde å komme meg vekk fra det, men det kunne vært en viktig melding så jeg sjekket den.

*Hei jenta mi! Du må komme hit innen tretti minutter, har en overraskelse til deg! Du kan få ta med deg Felix om du vil det.*

Det var mamma som hadde sendt meldingen og jeg var fast bestemt på å ta med Felix. Så jeg hoppet opp i sengen hans og jeg så han brå våkna. Han så litt sur ut der han lå, men han måtte være med meg.

"Vi må til meg innen tretti minutter." Han reiste seg fort opp og så spørrende på meg, jeg ga hint til at jeg selv ikke visste hvorfor men vi gikk ned for å lage oss frokost. Vi helte bare oppi noen sjokolade kuler og tok litt lett-melk oppi for at den ikke skulle bli så tørr.

Jeg tok på meg en svart skinny-jeans bukse fra Only og en svart mage-topp fra bikbok og en hvit cardigan fra Abercombic.

Jeg tok ut noen hvite Toms og gikk ut med Felix. Jeg bodde ca ti minutter fra Felix, så vi trengte ikke å stresse. Når vi kom rundt hjørnet og vi skulle til å gå inn døra så jeg hun. Min aller beste venninne! Hun som aldri ville forlate meg og som jeg kunne stole på hundre og ti prosent. Nemlig Natalie!

"Heeei!" Ropte jeg og løp mot henne. Hun kom løpende mot meg og løftet meg rundt i en piruett. Ikke jeg som ba om det.

"Åå! Savnet deg utrolig! Tenk at du er her.." Sa jeg og så at hun ikke klarte å snakke mer. Jeg kunne se at hun hadde fått øye på Felix og jeg smilte litt. Jeg nikket til at hun kunne gå til ham.

~Natalies pov~
"Hei, jeg er Natalie! Og jeg vet hvem du er. Du er kjekk Felix!" Oi.. Dette bare datt rett ut av meg. Men det var jo sannheten. Jeg kunne føle at kinnene mine ble veldig røde. Men det gjorde absolutt ingenting.

"Hei Natalie. Du er veldig vakker!" Sa Felix og jeg kjente at kinnene ble enda rødere. Jeg kunne også høre at Emma sto og lo bak oss, som om hun skjulte noe.

"Hva vil du?" Sa jeg og så på Emma som tidde med engang.
"Sorry.. Lo litt bare!" Sa hun og så ned i bakken, men når jeg begynte å le, så lo hun også igjen. Jeg gikk tilbake til Emma og ga henne en lang klem.

~Emmas pov~
Felix, Natalie og jeg gikk inn og tok av oss skoene. Jeg gikk barbeint og løp opp til rommet for å finne sokker. Jeg valgte et par lyse grønne siden alle de hvite og svarte var på vask. Jeg kunne høre latteren til Natalie nede i stua ganske godt. Det var veldig fint å se henne igjen.

Etterhvert som jeg fikk tatt dem på så gikk jeg ned til de andre, og når jeg kom ned kunne jeg ikke tro hva jeg sto og så på...