The Fooo Conspiracy

~Mr & Mrs Sandman~

~Natalies pov~
Jeg våknet med et smil om munnen. I dag var den store dagen min og alt var pyntet og klart. Jeg måtte begynne å stelle meg allerede nå, for etterpå om kun et par timer skal jeg gå til alters. Bli fru Sandman, og få en herlig fest for oss til slutt. Jeg har til og med skrevet en tale til Felix. Jeg brukte lang tid på den for denne skulle være bedre enn perfekt.

Jeg gikk inn på badet og møtte Emma og Selena. Omar spurte meg i går om hun kunne få komme i bryllupet, og selvsagt var det greit for meg og Felix.

Hun og Emma hadde veldig lyst å gi meg et deilig boblebad før jeg skulle i sminkestolen og bli dullet med. Jeg la meg nedi badekaret i leiligheten, og slappet av.

"Er du spent for i dag?" Spurte Selena, og hun snakket bra svensk. (Skriver på norsk)

"Ja, det er veldig snilt av dere og hjelpe meg. Betyr mye. Men husk at Felix ikke må få se meg før det begynner." Sa jeg og var jo veldig nervøs. Emma masserte skuldrene mine og Selena shampet håret. Det var så mye skum i boblebadet så jeg kunne ikke se min egen kropp engang. Det var også duft lys og det luktet vannilje krem. For en herlig duft. Klokken var ikke mye, men vi hadde fremdeles ikke så god tid som vi egentlig hadde.

"Nå må vi nesten ødelegge avslapningen din Natalie, men du skal nå videre til å fikse neglene dine og håret og til slutt sminken." Sa Selena.

Jeg tok et håndkle over meg og knyttet det rett under armhulene mine. Jeg fikk også et håndkle til håret for bare å ha det der slik at håret ikke skulle falle ned i manikyren. Jeg fikk fransk manikyr med to sommerfugler på begge midt-fingrene på hver side. De var utrolig fine og det så veldig profesjonelt ut. Men det er bra det ble gjort så ordentlig for alt måtte være hundre prosent perfekt i dag.

De lakket ikke bare fingrene sånn men også tærne mine og Emma ga meg en barberhøvel og jeg shavet leggene mine. Når de var glatte så tok jeg body loation over kroppen slik at huden ble mykere. Når den var tørket så fønet Emma håret mitt og når det var helt tørt ble jeg ført bort til en dame som jeg ikke vet hvem var som skulle fikse håret mitt.

Vi hadde allerede prøvd forskjellige hårtyper og jeg fant endelig en perfekt en for meg.

Når alt var ferdig og pynten som var i håret var satt på plass og det så fint ut, så ble jeg satt ned i en helt ny stol og ble sminket.

Jeg ville ikke ha for mørk sminke, så det ble veldig naturlig og flaks at vi dro dager før denne for jeg var blitt ganske brun. Det var en fin brunfarge som jeg var svært fornøyd med, og det passet til brudekjolen min.

Jeg fikk heldigvis vannfast maskara sånn at jeg slapp å tenke på å ikke gråte fordi da kunne jeg bli svart under øynene.

Vi gikk ut av stolen når jeg var ferdig sminket og gikk for å hente kjolen. Den passet perfekt og var justert ordentlig. Det var en drømmekjole som passet temaet vårt og som passet til å bli giftet her på Hawaii.

Når jeg fikk den på og så meg selv i speilet samlet det seg masse tårer i øynene mine, men jeg klarte å ikke la dem renne. For jeg visste det kom til å komme mange etterpå, og da ønsket jeg ikke å ødelegge alt nå.

Mamma, pappa og begge søstrene mine kom og klemte meg. Pappa var også litt nervøs for å følge meg til alteret som nå var rett rundt svingen.

"Er du nervøs?" Spurte pappa meg. Jeg så på han og nikket. Jeg kjente tårene prøvde å komme frem igjen. Hvorfor må man være så emosjonelle? Alle sammen? Jeg vil være emosjonell etterpå men ikke før det begynner.

"Jeg er veldig nervøs ja. Har du noen ting du kan snakke om som får meg til å tenke på noe annet i et kort øyeblikk?" Spurte jeg og så på han.

"Fra når du var liten?" Spurte han. Jeg klarte fremdeles ikke å høre på hva han sa. Det var som om ordene bare kom i ett sekund men allerede var glemt sekundet etterpå.

Jeg sto nå med faren min rett foran kirkedøra. Jeg visste at inni der sto ektemannen min. Om kun ett minutt så skal jeg inn der. Jeg skal gå til alteret til Felix. Jeg skal holde han med begge hendene mine og gjøre nøyaktig det som presten sier jeg skal.

De høye kirkeklokkene ringte og nå åpnet dørene seg...