The Fooo Conspiracy

~Hvorfor så care Emma?~

~Natalies pov~
Vi var nå kommet hjem fra Florida. Det var så utrolig deilig å komme inn døra igjen til huset vårt.

Det første jeg gjorde var å bære den tunge baggen min opp trappa og inn på rommet til meg og Felix. Når jeg hadde pakket ut alt og lagt det i skittentøyskurven, så tok jeg på meg et par turkise skinny joggebukser og en hvit t-skjorte og en matchende turkis hettegenser. Jeg la meg på senga og slappet av i kanskje to timer før Felix kom inn og vekket meg og sa det var middag nå. Jeg satt håret opp i en dott og løp ned. Jeg gikk uten sminke og følte meg egentlig ganske så hoven i ansiktet, men brydde meg ikke.

Felix og Ogge hadde lagd middagen nå og vi satt oss ned for å spise. De hadde lagd lammekjøtt med potetmos til og litt grønnsaker ved siden av. Brun saus var også med. Til og med tytterbær.

Noe som jeg merket med en gang var at alle vi snakket men ikke Emma. Jeg tror kanskje det har skjedd noe siden hun ikke engang vil se på Ogge. Jeg spurte om det gikk bra men etter det så bare gikk hun opp. Jeg løp etter henne men hun smalt døra i ansiktet mitt.

"Emma! Lukk opp! Jeg vil bare hjelpe deg!" Ropte jeg mens jeg banket på døra hennes.

Jeg hørte små gråtelyder bak døra hennes men bestemte meg for å la henne være i fred siden hun ikke slapp meg inn.

Jeg hørte steg fra trappa komme nærmere og nærmere og når jeg så opp så jeg Ogge som også hadde fått tårer i øynene. Jeg gikk og ga han en klem men han klemte ikke tilbake så jeg bare slapp klemmen.

"Har det skjedd noe mellom dere to?" Hvisket jeg i øret hans. Jeg kunne føle at han ristet på hodet men jeg visste at noe hadde skjedd, og snart kom jeg til å finne det ut.

Felix klemte meg bakfra og så også opp på Ogge som nå begynte å gråte enda mer. Jeg tok opp hånda mi og tørket bort tårene hans, og jeg visste at Felix ikke likte det, men jeg ville bare hjelpe.

"La han være.. Han liker ikke å snakke om ting og tang.." Hvisket Felix til meg og jeg så at han prøvde å ta hånda si i min men jeg trakk hånda mi tilbake og gikk inn på rommet vårt. Jeg satt meg i senga og så en trist Felix komme inn.

"To ting må jeg si! 1: jeg vil hjelpe deg! Si meg hva som skjer! Og 2: vi må ta ut av oppvasken når den er ferdig!" Sa Felix. Han klarte å plante et smil om munnen min. Jeg så på han og han smilte tilbake.

"Alle er så lei seg i dag. Har jeg gjort noe eller har det skjedd noe mellom Emma og Ogge? Hun er så care! Hun vil ikke slippe meg inn på rommet hennes engang. Slikt smitter over på oss andre også. Jeg blir lei meg fordi hun er så care! Til og med på meg som ikke har gjort henne en dritt!" Sa jeg og kjente at jeg begynte å bli irritert. Men ikke på Felix.

Vi la oss på dyna og snakket i en time før Felix begynte å stryke på håret mitt.

"Jeg elsker deg!" Sa han og jeg snudde meg mot han og smilte til han. Han smilte tilbake.

"Elsker deg også!" Sa jeg og kysset han forsiktig på leppene.

Jeg tok hånda hans og holdt den ganske så hardt. Jeg bestemte meg for å sjekke til Emma og ba Felix sjekke til Ogge og kanskje få dem til å snakke med oss.

Jeg banket forsiktig på døra til Emma og ventet der i kanskje fem minutter før hun endelig åpna døra til rommet.

"Jeg skulle bare... Glem det... Hva vil du?" Sa hun og himmla med øynene mot meg. Jeg ga henne et seriøst blikk, og hun bare inviterte meg inn.

"Du har vært så care i dag! Og Ogge gråter så jeg vil vite hva som skjer!" Sa jeg.

Hun ristet først litt på hodet men så så hun opp på meg og prøvde å lete etter ord og endelig fant hun dem.

"Vi hadde det, og jeg ble gravid!" Sa hun. Jeg satt og stirra på henne kjempe lenge.

"Dere gjorde hva?!?"