~TRONDHEIM~

277 12 1
от charliewe
от charliewe
                                    
                                              ~Natalies pov~
Vi hadde pakket alt klart og var nå på vei til bilen. Felicia og Mikael skulle selvsagt bli med oss. Vi satte barna våre i baksetet og låste dem fast. Nå som Emma har fått lappen, og selvsagt har jeg det også, så skulle vi kjøre halvveis vær. Emma skulle starte.
                          Vi bestemte oss for å kjøre til Trondheim for å la ungene våre få med seg litt av landet Sverige og Norge.
                          Det kom til å ta en uke å kjøre men det gjorde selvsagt ingenting.

                          Vi skal være i Trondheim i to uker før vi skal kjøre hjem igjen.
                          Jeg gikk ut av bilen og klemte guttene før jeg satte meg i bilen.
                          "Hade da jenter! Ta vare på dere selv også ses vi om en måned!" Sa Felix. Jeg kjente en tåre trille nedover kinnet mitt men tørket den bort og smilte og vinket med en gang bilen startet.
                          *fremme i Trondheim*
                          Vi var nå utrolig slitne etter å ha kjørt så langt. Felicia og Mikael var veldig flinke på denne turen, det ble selvsagt litt sutring av dem men de var ellers kjempe flinke.
                          "Ja, da er vi fremme! Onkel sa han skulle komme ut og hjelpe oss med bagene våre, og tante gleder seg masse til å se barna våre. Du har jo møtt dem en gang før!" Sa Emma og så på meg.
                          Vi ventet litt i bilen og så onkelen komme mot bilen.
                          Vi lukket opp døren og gikk ut. Han ga klem til oss begge og selvsagt husket jeg navnet hans.
                          "Hei Odd Ingvar!" Sa jeg og smilte til han.
                          "Du husket det Natalie. Du husket det!" Sa han og smilte.
                          "Pusset opp huset siden sist?" Hørte jeg Emma si og både jeg og Odd Ingvar snudde oss.
                          "Du kan kalle meg Odd. Eller bare Ingvar! Du må ikke si begge navnene mitt barn!" Sa han og jeg nikket.
                          Når vi kom inn ble vi møtt av tanta til Emma. Hun husket jeg også hva het.
                          "Hallo tante Lovise!" Sa jeg og ga henne en klem. Jeg husker sist at hun sa at jeg kunne kalle henne tante.
                          "Hei Natalie, så stor du har blitt." Sa hun. Hun så bak meg og så både Mikael og Felicia og da så jeg de små øynene hennes plutselig ble store.
                          "Å! Er det deres barn? Så herlige!" Sa Lovise. Jeg smilte og lot henne ta opp begge to. Vi ble vist frem til rommene våre og jeg følte meg som hjemme.
                          Alt var av tre og det var utrolig koselig her. Mer koselig enn jeg husket det!