~hva gjør du her? Stikk!~

290 13 0
by charliewe
by charliewe
                                    
                                              ~Natalies pov~
Jeg vurderte å bli i senga litt til men jeg følte meg litt dårlig så jeg løp inn på badet og begynte til slutt å spy. Det kan hende at jeg spyr på grunn av den tofu-pølsa jeg spiste i går på Liseberg. Nå angret jeg litt på den.
                          *ding dong*
Jeg løp ned og åpnet døra. Jeg så en velkledd dame utenfor huset som ga meg et stygt blikk.
                          "Vi har bestemt at du reiser hjem i morgen. På tide og pakke!" Så gikk hun igjen. Jeg begynte å gråte men gjorde som hun sa. Felix åpnet øynene med en gang jeg hadde kastet kofferten på senga. 

                          "Hva gjør du?" Spurte han og så litt redd ut der han lå.
                          "Jeg reiser tilbake til Norge! Amanda og mamma har snakket sammen. Amanda så stygt på meg i tillegg! Jeg er målløs! Ikke en bra ting SandyG!" Jeg kalte han det hver gang jeg var stressa. Han merket det og løp bort til meg og slengte meg ned i senga vår. Han la seg oppå meg og begynte å fortelle meg hvor glad han var i meg. Dette smigret meg. Men nå gikk han for langt.
                          "Det du sier er søtt Felix, men jeg orker ikke å høre det samme hver dag! Jeg blir litt lei.." Sier jeg og jeg så at han ble litt såra av det men så ikke til å ta det for tungt inntil seg.
                          "Men jeg lar deg aldri gå!" Sa han og kysset meg fort og løp inn på badet. Jeg hørte noen ting falle i bakken men brydde meg ikke mye akkurat nå. Jeg må dra før Emma og Marie våkner. Jeg klarer ikke å ta et farvel i morgen, det blir for tungt.
                          *plingpling*
Jeg tok opp iPhone 5s en min i svart og leste melding fra mamma som sa at hun sto utenfor i morgen klokka 09:00 så da måtte jeg være klar.
                          Jeg svarte henne ikke engang for nå var jeg så sur og lei meg og alt mulig. Men kanskje Emma kunne bli med meg? Altså at Felix og Ogge blir med er ikke en så smart ide, jeg hadde aldri i hele verden fått lov til å ha gutter på besøk hos meg. I hvert fall ikke Felix!
                          *neste dag*
                          "Jeg kan ikke tro det.." Sa Felix og gråt og klemte meg hardt.
                          "Inn i bilen med deg Natalie!" Sa pappa og ga hint til at jeg måtte gå. Så jeg gjorde det. Turen hjem var helt ufattelig lang og tung og det kjentes ut som om vi aldri kom til å komme hjem.
                          Nå ville jeg bare knuse noe! Hva som helst! Jeg var sur! Veldig sur!