The Fooo Conspiracy

~hva har hun gjort deg?~

~Felix pov~
Jeg har nå flyttet for fullt inn hos Natalie og Emma. Jeg orker ikke se på pappa engang, at han kunne!

Jeg har nå hørt noe annet trist også, nemlig det at Emmas søster Marie ble dumpet på telefonen! Hvem gjør sånt? Dette er så ufint gjort. Jeg blir lei meg innvendig for hennes skyld!

Jeg kan ikke skjønne at noen type gutter kan være så egoistiske og i alle fall slemme som slår opp på en utrolig feig måte.

Vi skal ikke bare bruke en jente! Vi skal kunne elske og ikke hate. Tydligvis hadde Martin, som er eks kjæresten til Marie, har han ikke brydd seg nok om henne. Dette er ikke et smart trekk!

~Ogges pov~
Det at Martin kunne gjøre det mot kjæresten min sin søster er noe av det verste jeg har opplevd. Det at noen kan være så fæle og slemme mot en annen er ikke til å tro.

Å bruke en for å bare ha en er ikke bra eller snilt i det hele tatt. Fy skam han!

~Emmas pov~
Jeg valgte å løpe meg en tur i gata. For å få vekk litt vonde følelser, ikke bare på grunn av søstra mi, men også på grunn av moren min Amanda! Det er ikke noe jeg kommer til å tilgi. Jeg har noen tanker i bakhodet som jeg snart avslører.

Jeg løp i omtrent en time før jeg ble så stiv at jeg følte for å tøye. Jeg gikk bort til vannfontena og satt meg ned i fem minutter før jeg sprang hjem igjen.

Når jeg var kommet på døra mi så jeg et trist ansikt, nemlig Natalies ansikt.

"Hvorfor gråter du Natal?" Spurte jeg.

Hun så opp på meg og bare reiste seg og gikk litt frem og tilbake. Jeg visste ikke hva som hadde skjedd men kanskje hun ikke ønsket å si det til meg.

"Alt sammen er et fiasko. Alt sammen!" Sa hun og kom løpende mot meg og kastet seg på skuldrene mine og gråt og holdt et godt tak rundt meg. Jeg trøstet henne litt ved å ta hånda opp og ned på skuldrene hennes. Stakkars vennen!

"Jeg er her, alltid!" Sa jeg og bestemte meg for å ikke ta det mere opp.

"Vi kan gå opp til Felix og Ogge! Kanskje dette vil få deg på bedre tanker!" Sa jeg og vi gikk opp sammen.

"Det er nettopp det at... Jeg klarer det ikke! Unnskyld!" Sa Natalie og løp ut av huset. Jeg satt igjen og så på Felix som reiste seg og løp etter. Jeg og Ogge valgte å bli igjen og prøve å få dem til å snakke med hverandre. Det ville bli det enklere.

"Emma! Hvorfor skjer alt dette?" Spurte Ogge etter noen minutter.

Jeg så ned mot gulvet og ristet på hodet før jeg visste hva jeg skulle si.

"Noen er ute etter bråk!"