The Fooo Conspiracy

~Vi må...~

~Ogges pov~
Jeg har gruet meg til å fortelle dette til Emma, og jeg tror de andre også har gruet seg til dette øyeblikket. Med de andre snakker jeg om "my boys", Felix, Omar og Oscar.

Vi har fått streng beskjed fra Katia og Daff at vi må flytte tilbake til Sverige.

Jeg håper jentene sier ja til og flytte tilbake med oss. Hvis ikke blir dette det mest vanskeligste valget jeg noen gang har gjort.

Jeg som nettopp har fått min nydelige datter Felicia og snart vært sammen med Emma i to år. Dette er et vanskelig valg, men jeg har satset alt på å få det til, men det blir aldri bra nok.

Katia og Daff har kjøpt hus til oss og sagt at ungene og kjærestene våre kan flytte inn sammen med oss. Men det kan føre til problemer for vi har nettopp flyttet til LA.

Jeg husker at Felix og jeg bare løp oss en lang tur og ble veldig forbannet på det vi fikk høre. Omar og Oscar ble selvsagt også litt irriterte for de flyttet hit for to uker siden i morgen. Det at vi allerede flytter tilbake nå om en uke er ikke morsomt i det hele tatt.

Jeg skal ikke stå i veien for jentenes valg. Jeg har tenkt å si ifra til Felix at det er på tide at jentene får høre nyheten og de får selvsagt bestemme det de ønsker.

Hvis de ikke vil flytte tilbake til Sverige med oss er det deres valg og ikke våres.

Selvsagt kommer vi til å bli lei oss. Men om de sier ja så blir vi glade igjen. Da står ingenting i veien for oss lenger.

~Felix pov~
Jeg gikk inn på rommet til Ogge og Emma og hvisket i øret til Ogge at det var på tide og si det til dem.

"Emma! Våkne, kom og møt meg og Ogge på rommet til meg og Natalie. Vi skal ha et møte og samme skal Omar og Oscar også. Jeg vekker dem nå, så ses snart." Sa jeg og gikk inn på badet for å hente en bøtte med vann og helte det over senga til guttene. De bråvåkna og Omar hoppet ut av senga og løp mot meg. Jeg ropte bare "møt meg på rommet til meg og Natalie om to minutter!"

Når vi hadde samlet oss så satt vi oss i senga til meg og Natalie.

Ungene våre var også samlet. En hel generasjon samlet på ett rom.

"Vi har noe vi må si til dere, og om dere ønsker å bli med er alt helt perfekt!" Begynte Ogge og jeg så på han. Når han sluttet å snakke tok Omar ordet.

"Vi flytter tilbake til Sverige!"

~Emmas pov~
Jeg trodde først at de tulla. Men når jeg så inn i Ogges øyne skjønte jeg at de var seriøse, til og med Felix. Som alltid tuller om sånne ting. Jeg ble litt trist men jeg vil jo følge kjæresten min hvor hen han går. Så da blir det å flytte tilbake til Sverige.

"Når drar vi?" Spurte jeg og så at Natalie så på meg med et surt blikk.

"Mente dere det? Jeg trodde dere tulla da aper..." Sa hun og hørtes veldig irritert ut.

"Da blir det pakking til vi drar..." Sa hun og tok og løftet opp Mikael.

"Vi drar om en uke. Så ikke alt for hast." Sa Felix og jeg og Natalie utvekslet blikk. En uke på å pakke ned alt sammen og selge huset? Er han sprø?

"Dette kan ta lenger tid... En uke er for kort tid ..." Sa jeg og Natalie i kor. Vi små lo litt men vi ble fort tilbake i tausheten som rammet rommet.

"Vi får legge huset på salg nå, så får vi se hvor fort vi får solgt det. Og møblene kan komme på prisen!" Sa Natalie og gikk og åpnet pc'en. Vi bestemte pris fort og hadde allerede fått en telefon fra noen interesserte.

"Mrs og Mr Hamilton ønsker å se på huset allerede nå. Jeg sa det var i orden!" Sa Natalie og jeg nikket.

"Vi får vaske huset for visning da!" Sa jeg og vi vasket huset og ryddet alt.

Huset var jo helt fantastisk. Så det å gi slipp på et så fantastisk hus er egentlig ganske trist, men hva slags valg har vi?

Forholdet til meg og Ogge hadde blitt helt annerledes om jeg ikke flytter med han hjem igjen, og det er ikke gøy å bo på en helt annen side på jordkloden fra sin elskede. Er det vel?

Det ringte på døra og de gikk sin omgang. Begge hadde vært på mange visninger i det siste og dette falt veldig i smak hos dem.

"Vi tar det!" Sa Mr Hamilton. Jeg ble veldig glad for vi fikk solgt det super fort. Aldri har noen omvisning og kjøp av hus blitt så fort gjennomført.

"Da er det klart i neste uke. På onsdagen!" Sa jeg og vi fulgte dem til døra.