del 20

167 4 0
                                    

Det var dagen vi skulle reise. Alt var klart, det vil altså si, reisetider, billetter, opphold, og ja... Alt. Akkurat nå sitter vi i bilen på vei til flyplassen. Jeg mellom Isac og Lasse. Mens mens Danu satt med Lasse igjen. De er faktisk ganske hyggelige... Vi har vert mye sammen nå i det siste. Eller jeg har vert mye hos Isac, og det har dem også... Så ja.

Bilen stoppet opp, vi var fremme på flyplassen, Lasse og Danu var fort ute av bilen. Mens Isac ble sittende igjen, så jeg fikk meg ikke ut den veien. Han så på meg og smilte. "Dette skal bli så gøy" smilte han og kyssa meg raskt. Han dro hetta over hodet, og gikk ut av bilen. Jeg fulgte like etter. Vi gikk en annen vei en de andre. Noe jeg ikke skjønte helt... "Um... Isac, de andre går den veien" så jeg å pekte mot dem. "Jeg vet... Vi går denne... For det er alltid så mange ellioteers der" sa han, jeg nikka.. det var jo forstorlig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være... Å ha hundre vis av jenter etter seg... Som elsker deg over alt, og ville gjort hva som helst for å få møte deg... Vi kom inn en dør på flyplassen, han hadde rett, plassen var helt øde... Eller kontrollører var det jo. Vi gikk bort, og gikk gjennom. (Og bla bla bla... Dere vet sikker bedre en meg om hva som skjer på flyplasser.. Så Ja...)

Vi kom inn i flyet. Der satt allerede Fredi, Lasse og Danu. Isac gikk fremst og fant seg et sete, han få tegn til at jeg skulle sette meg med han, jeg gjorde som han sa. Og satte meg vedsiden av han. Ærlig talt så var jeg ganske redd.. jeg har aldri flydd før... tenk om noe skjer?! "Du? Hva er det?" Spurte Isac og plasserte en hånd på låret mitt, han så meg i øynene, men jeg bare så ned. "Er du redd?" Spurte han, på en ganske trøstende måte, jeg nikka. Han la en arm om skulderen min, og så meg i øynene og smilte. "Du... Dette skal gå bra. Jeg er her og skal passe på deg om du blir redd" sa han og kyssa meg mykt på panna, jeg smilte å lente hodet mitt på skulderen hans. Etter en stund tok søvnen meg igjen, og jeg var borte i drømmeland

Lost in your eyesWhere stories live. Discover now