Del 4

231 5 1
                                    

Jeg gikk hjemmover... Blikket mitt var festa nedi bakken mens jeg gikk bortover. Jeg kom inn døra. Lukta av alkohol og røyk slo imot meg. Jeg slepte meg opp trappa og stoppa ved døra til rommet mitt. Ingen hadde merka at jeg var borte... Høye stønn kom fra rommet vedsiden av... Topp. Nå skal jeg sovne til dette... Jeg gikk inn på rommet å lukka døra bak meg. Stønnene deres ble ikke akkurat lavere... Jeg fikk av meg buksa og genseren og gikk bort til senga. musikken kom i hodetelefonene. Jeg la meg ned på senga å så opp i taket. Og sakte Men sikkert tok søvnen meg igjen.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg sprang. Sprang for livet. Imellom trerene, det var mørkt og gikk nesten ikke an å se noe som helst. Bak meg kom pappa. Med et gever i hendene, jeg hørte skudd som fløy like forbi meg. "STOPP, DIN JÆVLA DRITTUNGE!" ropte han bak meg. Skulle jeg stoppe? Nei. Det hadde betydd døden. Jeg fortsatte, "JÆVLA HORE! KAN DU IKKJE BARE STOPPE FOR FAEN?!" hørte jeg han rope igjen. Jeg overså det. Jeg fortsatte å springe. Helt til jeg kom til et stup. Jeg så ned. Deg var umulig å se bakken. En ekkel latter hørtes bak meg. Jeg snudde meg brått. Der sto han. Han gliste. "Nå... Nå skal du få, din Feige hore. Du skal få døden!" Han sikta mot meg. Fingeren hans landa på avtrekket, et smell hørtes.

Jeg våkna, andpusten. Senga vår våt av svette. Alt var en drøm...? E-en drøm? Ute var det ennå mørkt. Jeg strakk meg for å få tak i telefonen som lå på nattbordet. Klokka var 6 på morningen, jeg kunne like gjerne stå opp... Jeg kom ikke til å få såvne igjen, det var sikkert. Jeg skrudde på lyset, å gikk bort til skapet, penger hadde vi ikke akkurat lite av... Så klær hadde jeg nokk av. Jeg åpnet å så på utvalget. Jeg valgte noen vanlige, mørke jeans, og en hvit bluse. Jeg gikk stille innpå badet, og gjorde det jeg skulle der. Jeg satte håret opp i en litt rotete hestehale forså å gå så stille som mulig ned trappa. Jeg tok meg et eple i hånda og gikk ut i gangen, fikk på meg sko og jakke og gikk ut.

Lost in your eyesWhere stories live. Discover now