Vi var på vei mot bussen vi skulle ta for og komme oss til der Isac og dem er. Jeg og Alex har blitt utrolig godt kjent nå. Han er faktisk utrolig snill! Og vi er utrolig like på Mangen områder, for eksempel, favoritt mat, godteri, og masse mer. Vi gikk over en parkeringsplass på vei mot turné bussen. Jeg og Alex side om side. Lasse og Danu litt lenger fremme. "Nosepoke!" ropte plutselig Alex og pressa fingeren sin mot tuppen på nesa mi og begynte å løpe. "Heey!" Ropte jeg tilbake og begynte å springe etter han. Han var mye raskere en meg, så egentlig kunne jeg bare gitt opp, men jeg fortsatte. plutselig begynte han og springe mye saktere og la seg ned på bakken. "ÅNEEEI! nå taaaar duu meeeg" sa han overdrevent. Det var tydelig at han ikke var sliten. "Åååee... Du ga deg jo med vilje" sa jeg og lagde til trist stemme. Han bare lo. Han strakk opp hånda for at jeg skulle dra han opp. Han sendte et lite smil. Jeg tok hånda hans, men akkurat når jeg tok rundt den dro han meg ned så jeg satt over han, Han sendte et lite uskyldig smil. "Woops..." Lo han, jeg lo jeg også. Vi lå på asfalten, eller rettere sagt, Alex lå på asfalten, og jeg lå oppå han. Vi så hverandre i øynene, vi ble låst. "Dn... Alex.." kommer dere? Hørte jeg plutselig en stemme si. Jeg så bort mot bussen, det sto Lasse, Danu, Fredi og.... Isac.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
