Jeg sprang ut døra, jeg skulle finne Isac, han kunne ikke ha kommet langt. Ihvertfall ikke utav hotellet, jeg så meg rundt. Men jeg så han ikke. Jeg hørte en dør igjen. Forhåpentligvis var det Isac. Jeg gikk langs gangen og runda hjørnet. Det var et vindu der. Jeg så ut å ned på fortauet, noen gikk akkurat utav døra. Kanskje isac! Jeg sprang ned trappene så fort jeg kunne. Og ut døra. Jeg så han et stykke forran meg "Isac!" Ropte jeg. Han bare fortsatte. Jeg sprang etter han og tok tak i hånda hans. "Isaaac..." Så jeg andpusten, jeg hadde trosshalt sprunget rundt å lett etter han... Han fortsatte å gå. "Isac.." Han bare så på meg med et irritert blikk. "Isac, hva er det?" Spurte jeg å stoppet han helt. Han sukka. "Tror du ikke jeg ser hva Alexander holder på med?!" Sa han irritert. Hæ? Hva mente han nå? "Hæ?" Spurte jeg. "Ikke spill dum. Han liker deg. Og jeg ser at du liker han også" sa han å så ned i bakken. "Åå... Isac, du er den eneste jeg vil ha! ALDRI om jeg bytter ut deg!" sa jeg å la trykk på aldri. Han heva blikket å så på meg. Et lite smil la seg om munnen hans. Jeg smilte tilbake og trakk han inn i en klem. Han holdte rundt meg, sommerfuglene spredde seg i magen min. Han trakk seg litt i fra. Hendene hans var ved hoftene mine, og hendene mine lå om nakken hans. Jeg stilte meg på tå og han bøyde seg ned. Og leppene våres møttes.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
