Vi lente oss sakte fra kysset. Isac hadde et stort smil om munnen, som fikk meg til å smile. "Ohh Babe" hvisket han i øret mitt. Jeg fikk frysninger nedover ryggen. Han tok hånda mi i et godt grep, å leia meg nedover veien. Gatene var fulle av folk, og veiene var fylt opp av biler som kjørte. Lyset fra butikker, kaféer og barer langs gatene lyste opp veien. "Skal vi gå på en kafé eller noe?" Spurte Isac. Jeg så opp på han og smilte. "Hvorfor ikke" svarte jeg. Vi gikk inn på den nærmeste kaféen. Skal vi bare sette oss her? Spurte han og pekte mot et bord. Jeg nikka og satte meg på ene stolen. Ikke lenge etter kom en ganske ung dame for å ta bestillingen. "Hva vil dere ha?" Spurte hun, med et stort smil om munnen. Isac så bort på meg, "hva med to kopper kakao med krem?" Smilte han, jeg nikka. "Det skal bli" sa damen å gikk inn en dør. Ikke lenge etter kom hun med to store kopper kakao. Hun plasserte det på bordet med et smil. "Håper det smaker" sa henne og gikk igjen. En klein stillhet samlet seg over oss. Jeg satt å førte i kakaoen min, jeg ser opp på Isac, han sitter å gjør det samme "Isac... Hvorfor gikk du ut ista egentlig?" Spurte jeg for å bryte stillheten. Han ser opp på meg. Han trakk pusten. "Jo... Jeg greide ikke se deg i armene på Alexander. Jeg ble sjalu... Og greide ikke si noe... Helst hadde jeg bare lyst til å slå han ned... Men selvfølgelig kunne jeg ikke det... Så jeg sprang ut..." Så han å så ned i kakaoen igjen. "Awwe❤" slapp ut av meg, Isac så spørrende på meg... Men fikk raskt et smil om munnen.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
