Det var Isac! "Isac! Hva gjør du her?!" Så jeg skjelven i stemmen, og røyste meg fort opp. Han så på meg med et forvirret blikk. Jeg hørte rop bak meg. Jeg så opp på Isac, med et skremt blikk. Jeg grep tak i armen hans å dro han med meg mens vi løp. Vi kom oss inn på en sti og utav syne... Isac så spørrende på meg. "DN. Hva er det som skjer?" Spør han å ser meg inn i øynene. Jeg ser ned i bakken. "DN, vær så snill fortell meg" sa han og kom nermere meg... "Vi går hjem til meg, lager noe varmt du kan få i deg, så forteller du alt. Ok?" Sa han å flytta en hårlokk som var havnet i ansiktet mit. Han bøyde seg inn å kysset meg raskt på munnen, så tok han hånda mi, å leia meg bort.
Jeg satt i senga til Isac med en kopp varm kakao i hendene. Isac satt ovenfor meg i snurrestolen sin. Han ser på meg... "Fortell nå" da han rolig. Jeg trakk pusten, og fortalte alt... Om mamma... Og Hva pappa hadde gjort. Han satt der med store øyne. Mens øynene mine var fylt av tårer. Han kom bort å satt seg i senga, han så på meg. Helt stum. "Gå-går det bra?" Spurte han å strøk meg over hånda. Jeg nikka forsiktig. "Jo... Sikkert" sa jeg med et skeft smil om munnen. Han nikka. "Kan du være så snill å være her framover... Jeg vil ikke at noe skal skje deg" kom det fra Isac. Jeg så på han å smilte svakt... "Jeg vet ikke..." Mumla jeg. Han strøk meg på ryggen. "Vær så snill"
.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
