Framfor meg står Danu? "Hva gjør du her?" Spurte jeg, og festa på et spørrende smil... Han smilte smått tilbake men ble fort alvorlig igjen "hva skjer mellom deg og Isac... Og Alex?" Spurte han, jeg sukka, "jeg vet ikke..." Sa jeg å så ned i gulvet... "Åå... Det er så dårlig stemning i huset vårt..." Sa han med en liten latter i stemmen. Jeg så opp, "men... Er det noe på gang mellom deg og Alex?" Spurte han plutselig, "vi er bare venner..." Sa jeg stille. Han nikka. "Og Isac da?" Fortsatte han, jeg trakk på skuldrene. "Jeg vet ikke lenger..." Sukka jeg. Jeg gikk bort mot sofaen og satte meg, jeg lente hodet i hendene og så på gulvet. "Går det bra?" Spurte Danu og satte seg vedsiden av meg. Jeg ristet på hodet, nei, det gikk ikke bra. Selvfølgelig gikk det ikke bra. Den eneste jeg hadde! Den eneste som brydde seg om meg, bare forlater meg, og kysser en annen... Tårene pressa på bare eg tenkte på det. "Danu... Jeg trenger bare litt tid å tenke..." Så jeg og gikk opp trappa, jeg hørte han følte etter meg... Men orket ikke stoppe han, jeg inn på det første rommet jeg så, et soverom. Det var et vindu i enden av rommet, jeg gikk mot det. Det var sånn at man kunne gå rett ut på taket, jeg åpna det, og klatra ut... Jeg klatra litt oppover taket å satte meg. Jeg så utover sjøen... Det var utrolig fint. "Du... DN?" Hørte jeg, Danu. "Hm? Spurtr jeg, å så ned mot han. "Alex er her..." Så han forsiktig. Jeg sukka.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
