"Isac Elliot, på om 5, 4, 3, 2. Vi sprang. Isac slapp ikke hånda mi. Han bare dro meg bort mot en stol som var plassert i midten av alle kameraene. På siden av stolen satt en dame bak et bord. Vi landa i stolen. Jeg oppå Isac. "Ååå. Start" hørte vi. Og damen begynte å snakke. "Så, Isac. Du har med deg en uventet gjest her idag?" Spurte hun. Mens jeg bare satt her å skjønte ingenting... Isac så på meg å smilte. Jeg smilte tilbake "Hehe, ja" sa han, damen nikket. "er dere to..." Spurte hun å pekte på oss. "Nei, det er vi ikke" svarte jeg før Isac rakk å gjøre noe. Damen så på Isac. "Ikke ennå ihvertfall" blunka han. Damen så inn det ene kameraet "hører jeg at Isac Elliot er på flørteren?" Sa hun overdrevent å lagde *sjokka ansikt* en liten latter kom fra Isac. "Jo... Om hun vil ha meg så" smilte han. Rødfargen spredte seg i kinnene mine. "Vil du... Unnskyld hva er navnet ditt?" Spurte damen å så spørrende på meg. "DN" sa jeg bare. "Så DN... Vil du ha han?" Spurte hun. Isac så på meg og smilte. Han hadde armene rundt midjen min. Mens jeg bare satt der. Hva skulle jeg svare? Jeg nikka forsiktig. Et bredt smil fester seg om damens ansikt. "Så Isac. Gratulerer" sa hun. Jeg så på Isac. Han hadde et stort smil om munnen. "Men nå er det på tide med neste gjest" så hun. Vi reiste oss opp. Isac tok hånda mi, og dro meg med han utenfor synsvidde, han dro meg tettere inntil seg og kysset meg. Han trakk seg ifra. Men vi sto like tett, han smilte. "Ååå søtaMii" smilte han. Ordene han sa fikk meg til å rødme. Han smilte større. "Du rødmer" smilte han. Nå sprengte rødfargen i skinnene mine. Jeg så ned. En finger løfta haka mi og gjorde at jeg så inn i isacs øyner igjen. "Det er søtt" han lente seg inn og kysset meg. "Isac" kremta noen. Vi trakk oss i fra og snudde oss. Der sto han mannen igjen. Ahh... Jeg må virkelig lære meg navnene her... "Hva er det, pappa" sukka Isac.. ok. Så det er altså faren hans... Det gir mening. "Jo tnenkte meg hjem nå. Skal du sitte på?" Spurte han. Isac så fort bort på meg. Det samme gjorde faren hans også. "Um, nei. Tar bussen" svarte Isac å sendte Et smil. Faren nikket. Han snudde seg og skulle til å gå. Da han stoppa opp og snudde seg mot meg igjen. Han rakk frem en hånd "fredi" sa han da jeg tok den imot. "DN" smilte jeg. Han snudde seg igjen å spaserte mot døra.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
