Isac så på hånda mi med alle kuttene. Jeg bare så ned i gulvet. Ingen av oss så noe. "DN... Hvorfor" kom det plutselig fra Isac, jeg lot være og svare. Han løfta haka mi med fingeren sin, men jeg nekta å få øyekontakt. "DN, se på meg" sukka han. Jeg møtte forsiktig blikket hans. "Når gjorde du dette?" Spurte han alvorlig, Jeg venta litt med å svare. "Du vet den dagen... Da jeg sprang på deg? Nyttårsaften. Noen er fra da... Og da... Pappa... Ja" var det eneste jeg så. "Åå..." Han nikka smått... "Kan vi bare glemme at dette her har skjedd?" Spurte jeg å så ned, jeg tok på meg genseren igjen og gikk ut av badet. Venta ikke på Isac. Bare gikk ut, og satte meg på terrassen. Så utover. På alle stjernene som blinka på den svarte nattehimmelen. Det er egentlig ganske utrolig, hvor liten og ubetydelig jeg egentlig er... "Hva tenker du på?" Isac satte seg ned vedsiden av meg. Jeg så forsiktig bort på han. "Se på dette her... Alt er så stort. Og viktig. Så kommer jeg. En liten og ubetydelig skapning... Jeg har ikke noe som helst påvirkning på hva som skjer, ingen hadde merket det om jeg bare forsvant..." Sa jeg. Isac lå hånda si på meg, og så meg i øynene. "Ja, det er utrolig stort. Men tenk... Vi to. Vi fant hverandre. Gjennom alt annet, så fant vi hverandre. Det er ingen andre jeg vil ha! Jeg er så ufattelig glad i deg! Er så glad i deg år det gjør vondt! Jeg kan ikke forestille meg livet mitt uten deg!" Sa han. Han smilte. Som fikk meg til å smile. Jeg dro han inni en klem. En lang klem...
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
