del 79

129 3 0
                                    

"Åååå. Mmmmm denne er såååå god!" Sier Isac og slikker Isen gjenntatte ganger framfor meg. En liten latter slipper leppene mine. "Så bra isen din er god da" sier jeg og konsentrerer meg om min egen. Han ler. "Hahaaha, jaaa, har du ikke liiiiitt lyst på en gang?" Spørr han og holder den frem. "Du kan få smake" fortsetter han. "Kom igjeeeeeen daaaa" sier han og Holder den noen få millimeter fra nesetippen min. "Okay da... Vil du smake litt av min da?" Spørr jeg og holder den frem. Han smiler og tar den imot, mens jeg tar isen hans. Jeg smaker på den, ganske god... Sjokolade is med sjokoladechips inni.. Jeg ser på Isac som tar en diger bit av isen min. "Heey... Ikke sånn gutte-bit daa" sier jeg med latter i tonen. "Guttebit?" Spøtt Isac med munnen full av is. Rettere sagt. Min is. "Jaaaa, halve Isen forsvant jo i et jafs!" Sier jeg, Isac bryter ut i latter. "Unnskyld daaa, men den var så god" lo han, noe som fikk meg også til og le. "Du kan bare ta resten av min du" smilte han, jeg smilte tilbake. "Neida. Den er jo din" sa jeg og rakk den frem. Han rista på hodet. "Jeg som tok det gutte-bitet" av din is er jo mett nå da." Lo han. "Sikker" spørr jeg? "Jada" jeg får et lurt smil om munnen. Jeg tar isen og presser den opp i annsiktet hans. Han så først sjokka ut, men det ble raskt restartet med latter. "Ååå. Du skal få igjen!" Sier han, og jeg begynner og løpe. Han løper like etter. Jeg kom til stranda. Jeg løper over den varme sanden. Hører isacs latter bak meg. Jeg løper mellom noen stener og kommet til en liten bortgjemt vik. Jeg hopper bak en sten og ser Isac gå forvirret forbi. "D-----N, kom frem kom frem" sier hanmed tillagd lys stemme. Jeg holder latteren inne, selv om det er vanskelig. Plutselig blir jeg løftet opp. Og jeg ser inn i to sjokolade brune øyner. Et varmt smil stråler mot meg. Jeg studerer hele annsiktet hans. Vennlige mørkebrune øyner, de små søte fregnene som ligger over nesa, lyserøde lepper som formes til et smil. "Hvet du hva..." Kommer tet plutselig fra Isac. Jeg ser spørrende på han. Han rister på hodet og setter meg ned, som om han angrer på at han så det. "Nei... Det er bare dumt..." Sier han. Men det gjør meg bare mer nyskjerrig på hva han skulle si... "Neida... Det er sikkert ikke dumt" sier jeg. Han bare ser ned. "Det er utrolig fint her... Skal vi bade?" Spørr Han, jeg ser på han. "Isac... Ikke bytt samtale emne.." sier jeg og han sukker. "Jeg sier det senere. Nå bader vi." Så han og tok hånda mi og leia meg mot vannet.

Lost in your eyesWhere stories live. Discover now