//fortsatt Isac sin pov// jeg var på vei ut av sykehuset, viste ikke hva jeg skulle gjøre. Da vet jeg ihvertfall at hun er her... "Hei, du... Um... Isac!" Hørte jeg plutselig noen si etter meg, når jeg var på vei ut døra, jeg snur meg og ser damen fra iste. "Vist du skriver nummeret ditt her, så kan jeg oppdatere deg om hvordan det går med henne, og når du kan komme" smilte hun, jeg smilte stort. "Jaa! Tusen takk!" Svarte jeg glad, hun smilte vennlig tilbake. "Bare skriv her du" sa hun og holdte fram en penn. Jeg tok den imot og skrev. "Sånn" så jeg og gå tilbake pennen, hun smilte og nikka. "Skal jeg helse fra deg når om hun våkner?" Spurte hun. Det var da jeg innså det... OM hun våkner! OM! Hva om hun ikke våkner?! Hva gjør jeg da?! Kommer jeg til å miste henne...? "Skal jeg?" Gjennton kun seg selv, hun vekka meg fra tankene mine. "Um... Nei, helst ikke si at jeg var her... Det kan bli en overraskelse" Mumla jeg... Hun nikka. Jeg snudde meg, var på vei ut. Jeg måtte få meg noe luft.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
