Mobilen min ringte, jeg var rask med å plukke den opp. Et ukjent nummer sto på displayet. Jeg ser bort på Lasse. Han ser spørrende på meg. "Du burde ikke ta den, kan være en Ellioteer som ringer..." Så han, men jeg brydde meg ikke, det kunne også være sykehuset. Jeg trykker på svar og tar mobilen opp mot øret, "hallo? Er dette Isac Lundén?" Spurte en kvinnelig stemme. "Eh... Ja! Ja det er meg!" Svarte jeg og røyste meg opp. "Ja... Vi har noen nyheter om DN *etternavn*..." Sa hun. Jeg kjente en klump samle seg i magen, lever hun? Eller... Nei Isac! Ikke tenk sånn! Alt går sikkert fint. "Er alt bra med henne?" Spurte jeg beskymret. Guttene satt å så spørrende på meg, men akkurat nå hadde jeg viktigere ting og tenke på. "Joda. Men kjenner du til at hun har noen skader?" Spurte hun. Skader? Hadde hun skadet seg? Klumpen i magen ble støtte. Kunne det være da jeg dyttet henne? "Hvilke type skader?" Spurte jeg alvorlig. "Vel... Hun har brukket høyre arm blant annet..." Svarte henne. "Når kan jeg komme på besøk?" Spurte jeg, litt fordi jeg lurte, men også for og skifte samtale emne. det ble stille... Hun svarte ikke? "Du kan sikkert komme innom en tur... Men hun har ennå ikke våknet... " Svarte hun etter noen sekunder i stillhet. "Okay, takk for at du ringte" sa jeg og la på. Jeg stapper mobilen i lumma og begynner å gå mot gangen. "Hvem var det?" Spurte Alex. Jeg snur meg og ser på han, "sykehuset..." Mumler jeg og går videre. Var ikke i humør til å snakke... Jeg får på meg jakke og sko og forsvinner ut døra før de andre rekker å komme etter.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
