Når jeg kommer ned trappen sitter guttene u sofaen, de er helt stille, sier ikke et ord. Jeg går sakte Mot den, forventa at noe snart kom til og skje. Jeg kommer meg bort til sofaen, nesten litt skuffa over at ingenting skjedde. Isac ser på meg og smiler, jeg trekker svakt på smilebåndet og sender ett tilbake, forså og sette meg vedsiden av han. En pinlig stillhet legger seg over oss. Ingen sier ett ord. "Jeg tror jeg går ut en tur, sjekker ut byen osv" så Lasse og røyste seg opp. "Jo, tenkte meg ned i byen selv, kan jeg henge meg på?" Spørr Alex, Lasse nikker og de begge forsvinner ut døra. Ikke lenge etter kom Danu med en unnskyldning om at han også måtte gå, noe med noe dansegreier... Så da ble jeg og isac sittende igjen. Vi satt der en stund i taushet. Jeg prøvde og formulere en setning som kunne starte en samtale. 'Fint vær idag' kom opp gjenntatte ganger i hodet mitt. Men det kom jeg ikke til å si. Hallo. Hvem sier egentlig sånt? Jeg trekker pusten. "Skal vi to finne på noe da? siden se andre er ute?" Spurte isac, og smilte svakt. Jeg slapp et letter sukk over at den pinlige tausheten var brutt. "Ja, kan vi vell" smiler jeg. "Hva med stranda" foreslår jeg raskt. Han nikker. "God idé" sier han og røyser seg opp. Jeg løper opp på rommet og bytter fra isac sine kler til noe litt mer sommerlig, en lysegrønn løs magetopp med en svart blonde shorts under. Bikinien hadde jeg på under klærene. Jeg kaster et raskt blikk rundt i rommet før jeg går. Jeg trekker pusten og ser mot kofferten. Jeg går tilbake noen steg og legger noen av klærene mine oppi strandveska mi, sammen med et håndkle og diverse andre saker. Og så går jeg ned til Isachsen igjen Han står der klar,med et smil om munnen når han ser meg.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
