"Skal vi gå inn? Det begynner å bli kaldt her ute..." Så Isac og var på vei til å reise seg opp. "Ja..." Mumla jeg og reiste meg opp selv. Isac holdte opp døra å smilte. Jeg smilte smått tilbake å gikk inn. Jeg så mot senga, og så på Isac igjen, "skal jeg ta sofaen... Eller er det greit at jeg også får plass i senga?" Spurte han. Jeg smilte. "For min del kan du godt ta plass i senga" sa jeg, og begynte å gå mot den. Han fulgte iverig etter. Jeg sto vedsiden av senga, plutselig ble jeg omfavnet av to sterke armer. Isac. Han velta oss ned i senga. Jeg lå under han... Han var overaskende lett faktisk. Jeg studere ansiktet hans. Nydelige brune øyne. De små fregnene som lå over nesen hans, ganske søtt egentlig. Jeg smilte. "Hva tenker du på?" Spurte Isac med et lurt smil om munnen. Jeg rødma, og smilte til han. "Noe" sa jeg kort. Han smilte mer. "Duu, hva tenkte du på?" Maste han. Jeg bare smilte. "Det er verst for deg om du ikke sier det!" Så han med et ondt glis. Jeg så spørrende på han. En liten latter unnslapp leppene hans. Han satte igang og begynte å kile meg. "NæææIEEII IIISSAAAC STTOOOAPP!!" Lo jeg, han lo smått selv og stoppa. "Du må ikke le så høyt, de andre sover" lo han lavt, "hey... Det er ikke min feil at du kiler meg!" Lo jeg tilbake. Han bare smilte. "Jeg tror det er best at vi prøver å sove nå jeg" så han og dro dyna over oss. "Åååå, jeg er såååå glad for at jeg ble kjent med deeeeg!" Hvisket han i øret mitt og dro meg helt tett inntil han. "Ååå, sove godt JentaMii" hvisket Isac i øret mitt.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
