Lost in your eyes

del 81. siste .

Vi gikk bortover. Hånd i hånd. på en bortgjemt sti som første inn i skogen. Isac stoppa opp litt. Han så på meg og smilte. Så gikk han videre forbi noen trer.
Mellom alle testene kom Vi til en lysning. Grønt mykt gress fylte bakken. Jeg sparter av meg skoene og kjenner gresset kile mot føttene mens jeg går bortover. "Wow.." sier jeg og ser meg rundt, det er utrolig fint her.. himmelen er skyfri. Og sola lyser opp. En liten innsjø ligger også rett her borte med en liten brygge som ligger på vannet. Jeg går ned og ser ut på vannet. Jeg ser med selv i speilbildet i vannet. "Du er nydelig... Har jeg sagt det før?" Kommer det plutselig fra Isac. Jeg gløtter opp på han. Sikkert helt rød i skinnene. "Takk" sier jeg. Han smiler svakt. "Ville ikke du prøve klærene mine?" Spurte jeg med et smil om munnen. Han trekker smått på skuldrene med et avslappet smil om munnen. "Det kan vente" Sier han og tar hånda mi. Han leier meg opp av brygga. Og vi setter oss på det myke gresset. Jeg beveger hånda gjennom gresset. Vedsiden av med legger Isac seg ned. Han ser opp på meg. Jeg smiler svakt og legger med ned jeg også. På ett eller annet vis havner jeg i armkroken til Isac. Jeg ble varm innvendig av å vere så tett på han. Jeg lukket øynene og trakk inn pusten. Lukten av isac fylte meg. Jeg så opp på han, han så allerede på meg. Et smil planta seg på munnen min. Vi så hverandre i øynene, vi ble låst. Blikket hans gikk i fra øynene mine og ned til leppene mine. Han bet seg svakt i leppen, og så opp på øynene mine igjen. Var det nå det skulle skje? Leppene våres kom nermere og nermere centimeter for centimeter. Millimeter for millimeter. Leppene danset i takt. En enorm glede samlet seg i meg. Sommerfugler? Nei mer som fyrverkeri. Vi trekker oss sakte ifra. Et digert smil brer seg over munnen min, samme med Isac. "Jeg har savnet deg så mye!!" Sier han. "Jeg har savnet deg og!" Sier jeg og trekker han inni en klem. Endelig er vi sammen igjen. Isac og meg.