Lost in your eyes

Del 5

I lyset fra gatelyktene gikk det an å se at det snødde. Det var kaldt ute... Men det var bedre en å være hjemme... Jeg gikk langs gata. Forbi de stengte butikkene. Forbi alle husene. Jeg kom til parken. Hvorfor ikke... Kunne like gjerne være der... Jeg gikk inn porten, på bakken forran meg lå det et teppe av nylagt snø. Jeg spaserte over det og satte meg på en benk som lå under et tre. Det var kaldt. Det prikka i fingrene. Og vinden som blåste snø i ansiktet mitt gjorde det ikke akkurat bedre.. Jeg tok fram mobilen å så på klokka. Snart 7... Det var like mørkt rundt meg. "Hallo?" En stemme bak meg fikk meg til å kveppe. Jeg snur meg fort for å finne ut hvem stemmen tilhørte. Bak meg ser jeg så vidt en skikkelse som var innpakka med en tykk vinterjakke, lue og skjerf. Noe som gjorde det vanskelig å se hvem det var. Personen kom og satte seg på banken. Han dro av skjerfet å nå så jeg hvem det var. Jeg kasta meg om halsen hans. Og han fanget meg i armene sine. "Hvorfor sitter du her?" Spurte Han med en beskymret tone i stemmen "det er veldig kaldt her..." Fortsatte han. Jeg nikka smått. "Jeg måtte bare ut av huset litt" prøvde jeg. Med et forsiktig smil. Mer kunne jeg ikke si. Ingen skal få hvite hva foreldrene mine holder på med... Eller hve jeg gjennomgår... Han strøk meg over skinnet. "Vel... Jeg skal faktisk på jobb nå... Vil du være med?" Spurte han med et smil om munnen. Jeg smilte å nikka lett. Han smilte tilbake å tok hånda mi i et stramt grep.