"N-NEEI Isac! Du våger ikke!" Nermest ropte jeg. Han sto forran meg med en pose mel i hendene. Han hadde et lurt glis festa i ansiktet. Han kom mot meg. Jeg gikk bakover. Helt til ryggen min traff begge. En liten latter passerte leppene hans. Og plutselig var alt innholdet tømt over meg. "Isaaac!!!" Ropte jeg med en blanding av latter, og en irritert tone i stemma. Han falt på gulvet av latter. Jeg begynte å le jeg også. Isac røyste seg opp fra gulvet å så op meg å smilte. "Haha, så søt du er med mel på nesa" lo Han, jeg så på han med "på nesa?! Jeg har jo mel over alt!" Så jeg. Noe som fikk han til å le igjen. "Hahah, ja... Kanskje du vil låne noen klær av meg?" Sa Isac. Jeg nikka. Han Smilte. Han tok tak i armen min og dro meg opp trappa, og inn på rommet sitt. Han gikk med en gang bort til klesskapet og begynte å rote litt rundt der. Han plukka ut noe, å lukka skapet igjen. Han kom mot meg og smilte. "Verse god" så han og rakte frem kortene. Det var en vanlig grå joggebukse, og en rød t-skjorte med en eller annen logo på. "Du kan bare gå inn på badet å skifte du, så kan jeg gå ned å gjøre klart" så han, jeg nikka å gikk ut av rommet å inn på badet.
Jeg fikk av meg de mel-dekte klærene mine, og på med klærene eg fikk av Isac. Først t-skjorta. Den var alt for stor. Men det var sykt behagelig å ha den på. Samme med buksa. Jeg gikk ned trappa og inn i stua. Der satt Isac forran tv'en. Og pizzaen vi hadde lagd sto på bordet. Jeg gikk bort å satte meg. "Åååhh... Så søt du var nåååå!" Sa Isac å smilte stort. Jeg er ganske så sikker på at eg rødma nå. "Og du er enda søtere når du rødmet" smilte han og kyssa meg på skinnet.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
