del 54

108 2 0
                                    

Jeg så meg rundt, så etter Isac. Rundt meg var det mørkt. Kun noen få gatelykter som lyste opp, jeg begynte å gå bort over veien. Hvor var det mest sansynelig at han kunne være? En kjølig vind for gjennom luften mens jeg gikk. Jeg så meg rundt igjen. Ingen å se... Eller, i parken! Jeg begynte automatisk å springe mot den. Jeg kom inn porten, og gikk på den lille gruslagte stien. Jeg så på alle benkene, mens jeg gikk forbi. Ingen. Det er bare til å gi opp... Han vil uansett aldri snakke med meg, han hater meg sikkert... Hvorfor?! Jeg vet ikke... Jeg satte meg ned med ett tre, og la hodet i hendene, tårene pressa på, denne gangen holdte jeg dem ikke inne, jeg lot dem trille ned over skinnene mine. Brisen som blåste iste var blitt sterkere, deg begynte å bli kaldt, jeg dro knærene opp under haka. Og støtta hodet mitt...

Lost in your eyesWhere stories live. Discover now