Etter jeg hadde våkna var det ikke lenge igjen av flyturen. Jeg satt å så ned i fanget mitt, det var ikke noe å gjøre... Eller jeg kunne jo starte en samtale med Alexander... Men jeg vet ikke helt... Jo, kom igjen DN, det er ikke farlig akkurat... "Så... Går det bra?" Spurte plutselig Alexander ut av løseluften, jeg så opp på han, litt glad for at han starta samtalen. "Jo... Bare ikke så glad i å fly" svarte jeg med et litt usikkert smil om leppene. Han nikka smått. "Nei... Ikke jeg heller... Liker meg best på bakken" så han å lente seg bak i setet. "Ja, helt enig.." svarte jeg og gjorde det samme. Han så bort på meg og smilte smått. Jeg smilte tilbake. "Så... Fortell meg litt om deg selv, vi har ikke fått sjanse til å bli så godt kjent enda" så han med et lite smil om munnen. "Um... Okay... Hva vil du vite da?" Spurte jeg og satte meg litt opp. "Vel... Hva liker du og gjøre, hobbier, ja... Litt om deg" så han. Jeg begynte å tenke. "Vel... Ikke noe spesielt egentlig... Har ikke noen hobbyer..." Så jeg å så ned. "Men hva med deg da?" Spurte jeg raskt for å skifte tema. "Um... Jo. Dataspill selvfølgelig! Og spiller endel fotball, og ja..." Smilte han stolt. "Fotball? Hvor lenge har du spilt?" Spurte jeg og smilte, de så ut som om han tenkte... "Siden jeg var 5" smilte han stolt. "Åå, Så da er du flink da?" Spurte jeg utfordrerne, han smilte. "Selvfølgelig, kan sikkert lære deg et parr triks" blunka han. En liten latter unnslapp leppene mine. "Jaa. . Hvorfor ikke?" Smilte jeg.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
