//DN pov//
Vi satt i bilen på vei heim. Vi? Ja. Meg Isac og Fredi. Jeg og Isac i baksetet. Jeg har savnet han, eller... Ikke da jeg lå i koma akkurat... Men før det. Jeg har savnet å være venner med han... Jeg så bort på han, han møtte blikket mitt og sendte et smil. Jeg smilte tilbake. Jeg vet ikke helt.... Men... Nå skal jeg ha en pause med gutter. Jeg skal være venner. Vanlige venner med alle. Jeg vet det kanskje er rart.... Men jeg tror de er til det beste. Og jeg tror Isac føler det samme... Jeg håper det ihvertfall...
Fredi parkerte bilen utenfor de samme husene som tidligere. Vi gikk ut av bilen, jeg så meg rundt. "D---------N!!!" Hørte jeg noen rope bak meg, jeg snur meg og der både Lasse, Danu, og Alex komme mot meg i enorm fart. De springer på meg, og omfavner meg med klemmer. Jeg klemte tilbake. De trakk seg ifra. Alle sto rundt meg. Nå følte jeg meg plutselig veldig lav... Ikke rart akkurat... Hallo. Jeg står midt imellom 4 kjempe høye personer! "Hvorfor må dere være så høye?" Kom det plutselig ut av meg uten at jeg fikk tenkt med noe serlig om... En liten latter unnslapp Isac's lepper. "Hvorfor må du være så lav?" Spurte han og blunka til meg. Jeg kryssa armene og rekka tunga til han. "Heller liten og søt, en stor og stygg" lo jeg. "Heey..." Lo Isac tilbake og slo meg lekent i armen.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
