Klokka var rundt 11-12 på kvelden, jeg satt på rommet med Lasse, Alex, og Danu. Men jeg var helt stille. Jeg satt baki sofakroken, med hetta over hodet. Jeg var livredd... Om DN dør kan jeg ikke tilgi meg selv... "Isac, er alt bra?" Spurte plutselig Lasse. Jeg så opp på han. "Næh..." Sukka jeg og så ned igjen. "Du Isac... Hvorfor har du oppført deg så rart i det siste? Du sitter i sofaen med hetta over hodet, du er helt i din egen verden, du vil ikke engang spille?! Og idag tidelig når jeg fant deg ute framfor døra... Hva var det?" Spurte han alvorlig, og satte seg med meg. Jeg sukka. "Ingenting" Mumla jeg, og så bort. Jeg ville helst ikke snakke om det. Danu og Alex satt rett framfor oss og spilte. Danu var ikke så ille... Men Alex... Han kan si alt til DN... "Isac... Er det noe med DN?" Spurte han "huuush!" Så jeg og slo han i armen. Han ser på meg å smiler. "Ååå... Men Cathrine? Trodde dere... Ja..." Sa han, og smilet forsvant. Cathrine?! Hva faen?! Jeg ser spørrende på han. "Jaa...?" Så han usikkert. "Hvem har sagt det?" Spørrende jeg. Han trekker på skuldrene "det bare ser sånn ut... Eller... Egentlig bare når DN har vært i nærheten..." Sa han. Jeg begynte å tenke, stemte det? Det var den gangen... Dagen vi kom, da jeg så Alex og DN leke på parkeringsplassen. Da jeg ble sint og for inn i bussen, da kom hun og trøsta meg... Og
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
