Jeg ser ned på DN. Jeg tok hånda mi og strøk den over det myke mørkebrune håret hennes. Tusenvis av tanker fløy gjennom hodet mitt. Hvor heldig jeg egentlig har vært siden jeg har hatt en så fantastisk jente i livet mitt... Jeg ser ned på henne, studerer henne. Hun er blek i annsiktet, har flere ledninger koblet til seg, gips på høyre arm, og bandasje på venstre... En enslig tåre renner nedover skinnet mitt. "Isac... Går det bra?" Spurte Elisabeth, jeg rister på hodet. Nei, det gikk ikke bra... Jenta jeg elsker over ALT skal muligens dø... Bare på grunn av at jeg ikke passet godt nok på henne. Behandla henne ikke som hun fortjente... "Kanskje du vil ha litt frisk luft...?" Prøvde Elisabeth, jeg nikker svakt, røyser meg opp, jeg ser ned på DN en siste gang før jeg forsvinner ut av rommet.
"Hvordan går det...?" Hører jeg en kjent stemme si idet jeg lukker døra bak meg. Jeg snur meg og ser Alex sitte på gulvet inntil veggen... Hva gjorde han her? Jeg trekker på skuldrene, "de er ikke sikte" mumler jeg, og setter meg ned med han... "går det bra med deg da?" Spør han forsiktig, jeg ser opp på han, og rister svakt på hodet. "Selvfølgelig går det ikke bra... Jenta jeg elsker, ligger midt i mellom liv og død... Og det er bare min skyld" sier jeg og ser ned i gulvet. Han ble stille... "Isac... Det er ikke din skyld..." Sier han, jeg ser opp på han, "selvfølgelig er det min skyld... Hvem andre?" Spør jeg. Han ble stille igjen. Jeg legger hodet i hendene. Og ser ned i gulvet. "Du elsker henne virkelig du..." Sier han plutselig etter en stund i stillhet. Jeg ser opp på han og nikker. "Mer en alt på jord..."
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
