Jeg satt med treet og hulka, tårene rant. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har sittet her, men jeg er iskald. "Går det bra?" Hørte jeg plutselig en forsikring stemme si, jeg kjente igjen stemmen. Isac. jeg så opp, det var ingen å se....jeg så på sidene og, ingen ting... "Jeg er her..." Så han og kom fram bak fra treet jeg satt lent inntil. Jeg svarer ikke, bare ser ned i bakken "DN... Jeg tror vi trenger å snakke litt..." Sukka han, jeg så opp på han med et spørrende blikk. Han sa ingenting, bare sto der... Så ut som om at han tenkte på la han skulle sei, Han trakk inn pusten. "Jeg tror det Er best om vi tar en pause fra hverandre... At vi ikke ser hverandre på en stund... Jeg har bestilt billetter til deg. Hjem til finland..." Sa han, og snudde seg og begynte å gå. Hva?! Skal jeg tilbake til Finland?! "Isac?" Spurte jeg, han gikk videre. "Isac, stopp litt" sa jeg og tok armen hans, og stoppa han. "Hva?" Spurte han irritert. "Hvorfor?" Spurte jeg bare. Han så oppgitt på meg og snudde seg for og gå videre. "Isac.." sa jeg og begynte å gå etter han igjen. Han snudde seg brått. "Bare ha deg vekk, okay?!" Ropte han i annsiktet mitt og dytta meg, jeg falt ned på grusen, det begynte å svi i hendene mine, jeg tok dem opp og så på dem. Helt oppskrapte, og blod... Isac bare sto å så på meg, jeg så forsiktig opp på han, men han bare sprang bort....
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
