"Hahahaha, Alex! Det humpeeer" lo jeg mens vi gikk bortover, eller vi? Alex gikk, jeg satt oppå ryggen hans, han bare lo, "vil du ha mer humper da?" Spurte han, men før jeg rakk og svare begynte han og springe, "nææi, Alex! Jeg kommer til å falle!" Lo jeg, "Hahaha, neida, går fint dette her" forsikret han, men jeg var ikke sikker, det humpet sykt mye, men det var gøy, han stoppa opp, framfor meg kunne jeg se bussen. Jeg pusta dypt inn. "Det går bra, bare ikke bry deg om Isac, ok?" Sa Alex å strøk meg over skinnet, jeg smilte skeft "ok" mumla jeg, jeg begynte å gå mot bussen, med Alex rett bak meg. Jeg trakk pusten og gikk inn, "Åå, DN, du er tilbake" smilte Fredi, jeg smilte falskt tilbake og gikk videre inn, jeg kunne ikke se Cathrine noe sted... Men Isac satt i setet med hodet i hendene, jeg bare ignorerte han og gikk videre. På en måte gjorde det fryktelig vondt... om dette hadde vært igår hadde jeg sittet der med han, lent inni armkroken hans, kjent lukten av hårvoksen hans, vært fanget i de sterke armene Hans... Alex kom og satte seg vedsiden av meg. Han vekket meg fra tankene mine, "går det bra?" Spurte han og strøk meg over ryggen. "Joda" sa jeg med et falskt smil, "bra" smilte han, og la armen om skulderen min.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
