Alexander kom ut av badet, han smilte, jeg prøvde meg på et smil tilbake men det ble bare misslykket. Vi gikk inn til de andre igjen, Isac så i retning av oss, han så på meg med et spørrende blikk, røyste seg opp og gikk i retning mot meg, han stoppa meg å så på meg, "hva gjorde dere?" Spurte han, ganske lavt så de andre ikke skulle høre. "Ingenting" sa jeg raskt. Kanskje litt for raskt, nå kommer han til å tro at vi gjorde noe... Han så på meg med et blikk som viste at han ikke helt trodde på meg. "Isac, vi gjorde ingenting" så jeg alvorlig, "okay da..." Sukka han, han kyssa meg svakt på panna og tok hånda mi. Jeg smilte til han, men fikk ikke noe smil tilbake. Han bare dro oss bort i sofaen, og plasserte meg på fanget sitt. Alexander satte seg i andre enden av sofaen, vi fikk øyekontakt, men jeg brøt den med å se bort.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
