Vi hadde bada, tullet og snakket en stund. Jeg vet ikke. Men jeg føler meg så trygg når jeg er med Isac. Som om ingenting er farlig... Vi satt sammen så så utover vannet. Jeg med hoder som hvilte på skulderen til Isac og hodet hans på mitt. "Jeg må bare fikse noe..." Kom det plutselig fra Isac. Han røyste seg opp fra håndkle som lå på sanden, og sendte et smil. "Bare bli her du" så han og begynte og gå bakover. "Okay.." så jeg spørrende. Han sendte et smil før han forsvant inn i skogen. Etter en stund røyste jeg meg opp og finn ned mot vannet. Det strålte opp og ned over føttene mine. Jeg gikk noen få steg framover. Jeg lukka øynene og hørte lyden av bølgene. Plutselig holder to sterke armer rundt meg. Jeg kjenner magemusklene til Isac presse svakt mot ryggen min. Han leger seg ned. "Det er utrolig fint, sant" hvisker han i øret mitt. Jeg nikker smått. "Akkurat som deg" sier han. Jeg snur med forsiktig mot han, han har et mykt smil om munen. Jeg kjenner en svak varme i kinnene mine. "Hvorfor er du så snill?" Spørrende jeg forsiktig. Han trekker på skuldrene. "Du fortjener ikke noe annet. Du er så snill, og omtenksom. Og ja..." Han smilte. Men før jeg rekker og svare drar han meg svakt i armen. "Kom nå. Jeg skal vise deg noe.." så han og dro lett i armen min.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
