Jeg sprang ned trappen og ut døra. Skoene var såvidt på. Og jakke hadde jeg ikke på meg... Ute var det kaldt. Snøen lå over. Mens det smelte rundt meg. Alle regnbuens farger samlet seg på himmelen, etterfulkt av smell. Dette som alltid hadde vert en av de beste dagene i året... Skal nå bli den verste. Fulle foreldre, falske venner, alt er bare dritt! Jeg fortsatte å springe. Helt til jeg traff noe som gjorde at jeg stoppa opp. Jeg så rett inni en brystkasse, jeg så opp. Det vennlige blikket som møtte meg, de snille brune øynene. De søte små fregnene som lå over nesen hans. Han smilte. Men jeg var fortapt i øynene hans. Gutten jeg hadde likt siden 5 klasse sto nå og håldte rundt meg. Han så meg i øynene. Og smilte samtidig. Han alle jentene i klassen har drømt om å få. Isac. Rundt oss sto folk med stjerneskudd i hendene. Og jubla. De telte ned. Telte ned til den store avslutningen på dette året. Og starten på det nye. 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2... Lenger kom de ikke før noe mykt traff leppene mine. Isac's lepper. De danset i takt. Alt rundt oss var stoppet. Han hadde hendene sine ved hoftene mine. Og jeg hadde mine rundt nakken hans. Han gikk ifra "en perfekt slutt på 2014. Og en perfekt start på 2015❤" smilte han.
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
