Jeg måtte komme meg til sykehuset. Fort. Men hvordan... Jeg vet ikkje engang kor det er.... Jeg begynte og gå bortover, i håp om og finne en eller annen taxi Eller lignende som kunne kjøre meg. Jeg så et buss stopp. Hvorfor ikke... Sikkert bedre en og gå. Jeg går bort og ikke lenge etter kommer det en buss... En gammel gråhåret mann står her ved meg, på vei inn i bussen. Herre Gud kor lang tid dette skulle ta da... Han får betalt for seg og går videre. Jeg begynner og grave i Lumma, og finner frem noen penger. Jeg betaler, og for billetten og går og setter meg.
Turen var ikke så lang... 10 minutter? Når bussen stoppa sprang jeg ut og så meg rundt. Framfor meg sto en stor flere-etasjers bygning.
Flera ambulanser var parkert utenfor. dette måtte være sykehuset. Jeg tok bena fatt og begynte og springe så fort jeg kunne mot bygningen. Jeg kom inn i resepsjonen, "h-hvor er DN *etternavn...* " spurte jeg andpusten. "Hvem er du?" Spurte damen bak sktmranken.. "Jeg er Isac... Venn av henne.." svarte jeg, og festa på et lite smil. "Vel... Hun ligger i koma... Det blir ikke aktuelt å få møte henne de førstkommende timene..." Svarte hun og bladde i ei liste... "Når egne det mulig da?" Spurte jeg. Hun trakk pusten, hun var vel lei av meg og alle de teite spørsmålene mine..." "Okay... Takk for informasjonen" sukka jeg, og gikk ut igjen...
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
