del 18

155 3 0
                                    

"Woho! Vi knuste dere!" Nermest ropte jeg å smilte stort. "Haha, ja vi er et godt team" smilte Isac, jeg smilte tilbake. Vi bare satt der å så hverandre i øynene. Hans nydelige brune øyner. Ahh. "Jorda kaller" hører jeg, å ser en hånd hvifte mellom meg og Isac. Selvfølgelig Lasse. "Ja,ja vi vet dere liker hverandre og bla bla bla, men vi kan godt finne på noe da..." Lo han. Isac så på han med et irritert blikk, mens jeg bare så ned i fanget mitt.

"Isac... Jeg tror noen ringer deg" sa Danu å pekte mot mobilen. Isac tok den og gikk ut av rommet. Nå satt jeg, Lasse å Danu igjen... En klein stillhet la seg over oss. "Sååå..." Kom det fra meg. "Såååå" fortsatte Lasse... Tiden gikk uten at vi så noe mer... Isac kom inn i rommet. "Hvem var det?" Spurte jeg for å bryte stillheten i rommet. Isac ser opp på meg. Han var så ikke glad ut... Noe som gjorde meg bekymra... "Isac?" Gjentok jeg. "Jeg skal på turné..." Starta han. Han trakk pusten. "I nesten et halvt år..."

.

Lost in your eyesWhere stories live. Discover now