Del 47

110 3 0
                                    

Cathrine satt og smilte som en idiot, mens Isac kom mot meg, han åpnet armene og skulle til å gå inn for en klem, men jeg dytta han bort, "I-ikke rør meg!" Hulka jeg og sprang ut av bussen. Jeg fortsatte og springe. Ingenting kunne holde meg tilbake. Vi var litt på utkanten av byen, så det var nesten ikke noen byggninger her... Selvfølgelig var det noen butikker, og ja... En pitteliten by .. men ikke på langt nær så stor... "DN!" Hørte Jeg bak meg, de brøt inn i tankene mine. Jeg håpte av hele mitt hjerte om at det ikke var Isac... Jeg stopper opp, og snur meg, synet av en gutt møter meg, han kommer sakte mot meg. Svarte Nike sko, vanlige jeans, en hvit t-skjorte, de snilleste brune øynene, det varme smilet, det mørke håret som ligger under luekanten. Han fanger med med de sterke armene hans. Jeg hulker, og tårene renner. "Åå, ikke tenk på Isac... Det er hans tap om han mister ei så fantastisk jente som deg!" Sier han og stryker hånda over håret mitt, "jeg er så glad jeg har deg, Alex" så jeg med ansiktet dypt begravd i brystet hans, han holder et stramt grep rundt meg. "Jeg vil alltid være med deg!" Hvisker han i øret mitt.

Lost in your eyesWhere stories live. Discover now