Alex har sovnet på skulderen min, jeg bare sitter her, i en buss som kjører midt i miami et sted... jeg snur meg og ser rundt i bussen, alle andre har også sovnet, flott. jeg prøver og grave etter mobilen i lummen, men finner ikke noe, jeg graver etter den i den andre lummen, ikke der heller?! jeg hadde den i lumma nå nettop... når jeg og alex... NEI?! nei, faen! den kan ikke ligge igjen på parkeringssplassen... "hva er det fornoe?" spurte en stemme, jeg snur meg mot Alex, han smiler smått, "jeg finner ikke mobilen min, jeg hadde den når vi var på parkeringssplassen, men nå er den ikke der" sa jeg og la hodet i hendene, han strøk meg over ryggen, "åå.. det var dumt" sa han trøstende, jeg så forsiktig opp på han, han haddde et trøstende smil om munnen, jeg sukka og la hodet i hendene igjen.
Etter litt over 2 timer i buss var vi fremme, alle var kommet seg ut av bussen, og Fredi sto fremfor oss, og skulle vell dele ur, leilighetene, ja, vi har fått egene leiligheter, eller hus... vet egentlig ikke hva jeg skal kalle det.. okay... det er mangen hus, tett i en gate, og alle har fårr hvert sitt... eller jeg fikk et, guttene fikk ett, og Fredi fikk et. "her DN sa fredi og kasta over nøkkelen min, "Takk", smilte jeg og tok den i mot, jeg tok kofferten min og løfta den bort til huset, jeg kom til en ganske stor dør, den hadde fine utskjeringer og var laget av tre, jeg tok nøkkelen inn i hullet, og vred om. jeg kom inn i huset, det var stort, større en hva de så ut som utenfra, jeg satte fra meg kofferten og gikk litt lenger inn i rommet, plutselig ble alt svart, to hender var plassert framfor øynene mine, "guess who" sa en stemme, jeg kjente den igjen. Jeg tar hendene bort fra annsiktet mitt, og snur meg, det står....
YOU ARE READING
Lost in your eyes
Randomi det siste har livet til DN rett og slett vert helt jævlig... falske venner, og foreldrene drikker seg fulle hver kveld. en kveld får hun nokk. selveste nyttårs kvelden. hun springer ut av huset. hva skjer så, når hun løper rett inn i Klassens og...
